I fjor skrev jeg en blogg som jeg kalte SSS (Sol, Snø, Ski). Det er sånn nå også, og skia er i flittig bruk. I år har vi vært så utrolig heldig og jeg vil takke Fam. Frigstad, som til stadighet har kjørt opp løyper til glede for så mange. Det er bare et dekkende ord: LUXUS! Tenk vi kan snørekjøre med hundene våre og ikke behøve føle at man er til bryderi for noen. Ingen som klager på at løypene blir ødelagt, som kommer med grinete kommentarer. Ingen som skuler og ingen som blir hysteriske. For det er faktisk sånn at når jeg går i løyper som er flittig brukt av allmennheten, føler jeg meg ikke helt komfortabel, enda min moral er høy som hundemenneske og tar alle hensyn som tenkes kan.
Nå har jeg ikke barn i pulk lenger men jeg har skaffet meg en fjellpulken lastepulk og har tenkt at litt småtteri kan fraktes i den. Gleder meg til å få prøvd den
Mandag var jeg med Cano en tur på klubbens trening. Det var lenge siden jeg har vært tilstede på disse treningene. Jeg må si at det var utrolig moro å se så mange. Det var sikkert borti tjue stykker. Flere valper også. Cano fikk hilse på flere raser en han noen gang før har sett og truffet. Cano synes alle er potensielle lekekamerater og etter hilseritualet inviterer han til lek med hele sin slampete kropp.
Jeg fikk testet litt kontakt igjen og han er enkel foreløpig. Han gir ”bengen” i andre så lenge de gode kalkunbollene er i umiddelbar nærhet. Et matvrak helt klart
Vi har ”snust” litt på apportbukken og han ivrer etter å gjøre de rette tingene for å oppnå belønning. Ja det skulle bare mangle, men det er moro å pusle litt fra ”skrætsj” igjen. Bare jeg kan gjøre de rette tingene, så skulle det gå vegen. Men det er ikke alltid like lett….
Klikker er introdusert og i dag begynte vi med musematte, det gikk fort. Nå har jeg super god hjelp i barna som mer en gjerne hjelper til. I dag hadde Thelma jobben med å flytte på musematta. Mens Marie fikk ha drakamp med han etter at godisskåla var tom. Da var han sånn passe gira, så utløp for resten av energien hans var det hun som stod for.
Nye hunden til søster er blitt en fin lekekamerat til Cano. Jeg var litt spent på om ukene som skiller ville bli for mye, men det var ikke noe problem. Cano og Massy fant tonen og leker kjempebra. Det kommer til å bli koselig for dem, helt til Massy’s jeger instinkt våkner og hun foretrekker elgen.

















