Skriver stadig :-)

I fjor skrev jeg en blogg som jeg kalte SSS (Sol, Snø, Ski). Det er sånn nå også, og skia er i flittig bruk. I år har vi vært så utrolig heldig og jeg vil takke Fam. Frigstad, som til stadighet har kjørt opp løyper til glede for så mange. Det er bare et dekkende ord: LUXUS! Tenk vi kan snørekjøre med hundene våre og ikke behøve føle at man er til bryderi for noen. Ingen som klager på at løypene blir ødelagt, som kommer med grinete kommentarer. Ingen som skuler og ingen som blir hysteriske. For det er faktisk sånn at når jeg går i løyper som er flittig brukt av allmennheten, føler jeg meg ikke helt komfortabel, enda min moral er høy som hundemenneske og tar alle hensyn som tenkes kan.

Nå har jeg ikke barn i pulk lenger men jeg har skaffet meg en fjellpulken lastepulk og har tenkt at litt småtteri kan fraktes i den. Gleder meg til å få prøvd den

Mandag var jeg med Cano en tur på klubbens trening. Det var lenge siden jeg har vært tilstede på disse treningene. Jeg må si at det var utrolig moro å se så mange. Det var sikkert borti tjue stykker. Flere valper også. Cano fikk hilse på flere raser en han noen gang før har sett og truffet. Cano synes alle er potensielle lekekamerater og etter hilseritualet inviterer han til lek med hele sin slampete kropp.

Jeg fikk testet litt kontakt igjen og han er enkel foreløpig. Han gir ”bengen” i andre så lenge de gode kalkunbollene er i umiddelbar nærhet. Et matvrak helt klart

Vi har ”snust” litt på apportbukken og han ivrer etter å gjøre de rette tingene for å oppnå belønning. Ja det skulle bare mangle, men det er moro å pusle litt fra ”skrætsj” igjen.  Bare jeg kan gjøre de rette tingene, så skulle det gå vegen. Men det er ikke alltid like lett….

Klikker er introdusert og i dag begynte vi med musematte, det gikk fort. Nå har jeg super god hjelp i barna som mer en gjerne hjelper til. I dag hadde Thelma jobben med å flytte på musematta. Mens Marie fikk ha drakamp  med han etter at godisskåla var tom. Da var han sånn passe gira, så utløp for resten av energien hans var det hun som stod for.

Nye hunden til søster er blitt en fin lekekamerat til Cano. Jeg var litt spent på om ukene som skiller ville bli for mye, men det var ikke noe problem. Cano og Massy fant tonen og leker kjempebra. Det kommer til å bli koselig for dem, helt til Massy’s jeger instinkt våkner og hun foretrekker elgen.

Dagens skrift.

Mandag var det veterinær besøk på ordentlig for Cano sin del. Han fikk 12 ukers vaksinen sin. Ny ormkur har Cano og Birka tatt, så vi skulle være totalt fri for den slags innvendig utøy. Veterinær besøket gikk smertefritt. Vi har da vært der på besøk flere ganger på lat, men det var ikke pip når han fikk sprøyta. Det stusset jeg over, for en ekte Schæfergutt skal faktisk skrike litt når han blir stukket i. Men nei… Det kommer vel med alderen da

Vi har ikke trent stort Cano og jeg. Jeg lar han være valp og vokse seg litt større før jeg begynner å pusle så mye med han. Litt småtteri blir det jo, men det er mer relatert til huslig oppførsel.  Men som tidligere skrevet har vi fortsatt med kontakt og innkalling.

Jo en ting vi trener på er, lederskapsøvelser. En øvelse han fortalte meg (oss) tidlig at var helt nødvendig. Så han er super flink til å ligge på ryggen og slappe av. Klippe klør går helt fint, selv i våken tilstand! En god venninne i Bø var innom her da Cano var i 9 ukers alder og sa til meg; Må du ikke la deg lure av han der…..! Så da var det bare å sette i gang. Å takk og lov for det! Samtidig er han en valp som av natur bare slenger seg på ryggen og lar seg kose og klappe på over det hele. Han har til nå ikke vist snev av mat eller bytteforsvar, så det håper jeg vi fortsetter med.

I kveld var vi i slalåmbakken, å du for hoen herlige timer! Det var supre forhold og temperaturen var ikke mindre en -5! Vidunderlig!! Cano var med, det var en uthvilt hund jeg hentet fra bilen etter et par timer.

Vi ruslet rundt og jeg fikk det for meg at vi skulle gjøre noe mer. Så jeg puttet kontaktøvelsen inn i gangen og du a meg som han fulgte. Det var moro, til tross for susende ski og alt som hører med i en slalåmbakke. Ikke lange økta, men det ga mersmak!

Nå nærmer det seg helg og jentene og dyra skal være hjemme med far og under hans kontroll og styrelse fra fredag til lørdag. Jeg og poden skal være med på tur sammen med søster, for å hente hjem en Jemthund. Da blir det familieforøkelse i det ”Bunianske” hjem også. moro! Søndag er det Telenorkarusellen 2

Vinter og snø :-)

Om vi over førti kjører snowreser… Jo det er absolutt noe for middelaldrene også. I hvert fall har jeg gjort det, og det helt uten å ha med meg et eneste barn som unnskyldning for barnslig aktivitet. Det vil si at det var 1 grunn, for jeg hadde med meg to firbente venner .

Vi gikk opp alle bakkene inn til Skottevik, med kjelken slepende etter. Birka hadde på sele og jeg hadde med hundesekk til Cano. På toppen var det altså å sette seg på med Birka som ekstra trekkraft og Cano i posen. Han ble snørt godt igjen så bare hode stakk ut. Tut og kjør, vi setter fart og nedover går det. Flott trening for Begge dyra, Cano synes hele opplegget er rart og piper litt i starten. Men han roer seg fort og setter sin lit til at dette har vi full kontroll på . Han skulle bare visst….

I dag var han med en liten tur på ski igjen og siden Cano er en drevet co driver på snowreseren kunne jeg ta han i armene ned bakkene uten at det var det minste underlig. Han begynner å bli tung og litt størrelse på, så om han hadde sprellet er vel ikke mine skiferdigheter helt der, at det skulle kunne gå bra. Men det gjorde det altså, så vi skriver ”stunta” mine på pluss kontoen.

Thelma har i vinter begynt å snørekjøre litt med Birka, det går bra og er en stor motivasjonsfaktor for å få henne med på litt lengre skiturer. Nå går det ”så det suser” i skiløypa også. Thelma har strekt seg mange cm det siste året. Det er lange ben og armer som skal holde styr på lange staver og ski. Men med et forrykende temperament er det helt utrolig hva hun får til. Marie hadde kvalitetstid med sin mormor og fikk skitrening inn fra øverste hold. Hun driver og trener til neste skirenn har jeg hørt. Poden, imponerte også med å gå rundt hele Røysfjell, og det helt uten beklagelser selv med bakglatte ski

I dag var det helt vidunderlig i skogen. Helt muse stille, med lett snø som laver ned og nypreparerte løyper. Nå viser Vinter Norge seg fra sin aller, aller beste side!

Tv’n er opptatt…

Jeg er ikke så glad i herrehåndball. Jeg kan jo benytte anledningen til å blogge litt.

Cano er blitt større det er sikkert, tenker ikke fysisk sett, det går sin gang. Men han er en gutt med særegenheter. Han har sitt rolige behaglige vesen etter sin mor, der er det ikke tvil, men han har også en stå på vilje som ikke lar seg knekke ved første eller femte forsøk. Der kommer han til å bli interessant (Om ikke Birka hadde det..? Jo, sikkert, men det er så lengesiden at jeg ikke husker det)

Vi må jo gjøre noe Cano og jeg, så denne uka har vi satt inn støtet på by trening. Siden vi er i kategorien ”bønner” må vi jo ferdes der det er liv å røre. I uka som gikk har vi avlagt besøk hos veterinæren, i dyrebutikken, i sportsbutikken og spradet gågata opp og ned i vår lille by. Var innom skolegården i et friminutt også. Joda, Cano tar ting med fatning. Legger seg til for å tenke på viktigere saker på de plassene det blir passivt, altså der jeg skravler meg vekk. Biler og støy er ikke noe problem, men lell, han må jo miljøtrenes tenker jeg, så da får vi ”sprade” rundt.

Alt dette som jeg trekker han med rundt på, må han takle på egenhånd. Jeg er bevisst på at Birka ikke skal være noen støtte for han i de nye erfaringene han gjør. Det er viktig at han utvikler sin egen selvstendighet og om han trenger støtte, er det jeg som skal gi han det.

Cano har allerede blitt angrepet av både lus og nesemidd, det er en grei unnskyldning å bruke for alle som har tenkt å slippe sin ”fantastiske” hund bort til min lille prins. Det vil jeg ikke ha noe av. Han får selvfølgelig leke med andre og hilse på andre, men det er viktig for meg at jeg kjenner hundene han skal møte.

På hjemmebane går Cano et par kurs, det ene er at han ikke skal nafse i sin egen avføring, det er ikke mat. Det andre er at han holder på å utvikle dominans og posisjon, han prøver seg stadig med egne meninger. Noe som av og til er bra, men av og til svert upassende.

I morgen skal han være med på Nes Verk der skal barna være med på skirenn. Skal huske kamera og om jeg er heldig, blir det tid og anledning for å ta noen bilder også

Tilbake i form…

I dag laver det ned med mer snø. Etter valpene dro, har jeg vært på ski så å si hver dag. Birka må jo tilbake i storform, hun virker utrolig pigg og fin. Ingen alderdomstegn og spore i den hunden enda. Takk og lov. Hun har en grunnform som gjør at hun henter seg inn i løpet av kort tid, det har jeg sett før etter kull, for ikke snakke om etter en lat sommerferie.

Mens Birka vender tilbake i kondisjon, har Cano blitt en kløpper på å kjøre bil og sove i bil. Han digger nå bilen med den deilige saueskinnpelsen. Han krøller seg sammen og sover som en bjørnunge. Forutsetningene hans er da også gode for å ta en lur selvfølgelig. Han er renslig nå, og går til døra hver gang han skal ut. Han elsker denne snøen og liker godt å være ute selv om vinden uler og snøføyka står. Det er en skikkelig polarschæfer jeg har .

Ellers trener vi på å lyde navnet, kontakt og så innkalling så klart. Tre ting som er et must å kunne så tidlig som mulig etter mine begreper. Vi trener sikkert også en hel haug andre ting men mer ubevist, det er slikt som ingår i en den daglige rytmen. En lykkelig rampetass som er freidig og fin, er han virkelig.

I dag har jeg rukket å ha elektrikeren på besøk. Litt større sikring måtte til for å klare å drifte kontorlandskapet vårt. Så bar det av sted på ski, handlet, klippet et hode, laget pannekakerøre. Nå skal vi bare få alle ”mann” hjem, spise og så videre til slalåmbakken. Nista er smurt så kveldsmaten kan nytes på vei hjem.

Thelma er tilbake i bakken etter at debuten hennes i fjor endte med brukket bein. Vel nå går det igjen ”så det suser”, men det sitter heldigvis en liten fartssperre i bakhode på henne og hun ser helt klart nødvendigheten av å kunne ploge, og svinge.  Pågangsmotet til den jenta er det ikke noe å si på så hun øver så hardt hun kan.

Cano får være med til bakken og se og høre på musikk og så skal han treffe søster Ixi. Det vet han ikke enda, men jeg tipper det blir stas!

Enda til så har jeg rukket å blogge litt  Ha en fortsatt en fin dag i snøføyka!

I gjenge igjen:-)

Ja nå går dagene, valpegården er ute og det føles som om vi har fått tilbake et hav av plass. Det ordnet seg for den siste frøkna som var igjen her og hun kan vi følge med spenning i bloggen til Maj-Brit. Maja som valpen heter, har sagt seg villig til å være med å blogge sammen med sin nye eier. Du finner bloggen hennes her. Det finnes allerede små filmklipp av Maja der.

Jeg hadde ikke gjort meg opp en bestemt mening om jeg skulle beholde en valp fra kullet mitt. Men ettersom ukene gikk og jeg ble kjent med valpene må jeg si at det var vanskelig å la være. Når da mannen i huset var helt overbevist om at vi minst skulle ha en valp igjen her hjemme ja da var det ikke så vanskelig.

Cano er en liten sjarmerende fyr, ikke så ulik sin mor i lynne vil jeg si. Han er en utrolig rolig, og behagelig valp. Han er imponerende trygg og har et godt sovehjerte. Sine raptuser og rampesider er der også heldigvis. Leken og frempå i sammen med andre. Han har et godt språk og en holdning som uskadeliggjør han i sammen med andre hunder som snakker “rent”.

Jeg tenker stadig på at jeg må gjøre noe med Cano, men først må han lære å gå har jeg sakt. Han får være med rundt i alle miljøer, fremmede hus, dyr, mennesker og er stort sett med alle veier. Han har vært med i slalåmbakken som tilskuer sammen med Skjalg osv… Det er jo faktisk en hel del. Men litt snytt er jeg for det virker ikke som det spiller noen rolle for han hvor en jeg tar han med. Det er da helt greit alt liksom.. Jeg velger å se det som et stort +.

Jeg har noen vage planer om å trene bruksarbeid med han, og jeg kommer helt sikkert til å dille med den lydigheta, for det vet jeg at jeg ikke klarer å la være. Utover det, skal han nok få bruke krefter på å trekke mor rundt på ski og sykkel, bære kløven og trekke ved og bålmat for familien sin, bare han blir stor og sterk nok. Han blir også skipshund enten han vil eller ei, så et glatt båtdekk på gyngende bølger det må han pent takle etter hvert.

En liten historie fra garasjen. Jeg skulle lage et lite opplegg til å sette skia i når vi ikke bruker dem på utsiden av garasjen. Så da måtte jeg ha tak i noen lister som lå underst i en haug oppunder taket. Det ligger i vår garasje alt mulig dritt og lort, skrot og ræl kastet oppå disse plankene og listene. Når jeg da skulle ha tak i den i bunn, så raser jo hele helsike ned. Med metallrør i fleng som detter ned på en metallplate og ellers rundt om på sementgulvet. Ved, planker, rør og annet skrot om hverandre og det bråker noe helt usannsynlig.

Rundt meg tuster både Birka og Cano. Birka velger å gå ut av garasjen. Det er fordi hun kjenner min aura, og temperamentet mitt har steget såpass at det fort kan komme til både verbale og ukontrollerte fakter. Vel det var smart av henne, og så slipper hun i tillegg å bli begravd av ting som ikke egner seg som dekken til hund. Lille knerten, han har jo ikke noen erfaring med dette. Jeg ser storøyd på at han fortsatt valser midt oppi herligheta og synes endelig det var på tide at det skjedde noe som var verd og utforske. Ja, det var moro å se, så vet jeg at det skal lit til før vi bøyer av og trekker oss unna.

Om noen trenger fødekassa,valpegården med gulv og fortrau så kan du kontakte meg om det skulle være av interesse.

Det roer seg i heimen…

Nå er det bare tre valper her hos oss. Den ene reiser lørdag til sitt forverthjem i Sverige. Hun er kjøpt av kennel Kveåhagen og skal trenes i bruks og Lp. Om det lover bra, vil hun etter planen kunne gå i avl under Kveåhagen sin kennel.

Den sorte tispa har også gått til Sverige, hun kommer i et aktivt bruks miljø og skal på sikt erstatte plassen til 10 år gamle Fixa.

Ei tispe gikk til Hønefoss og er nå medlem i Hønefoss og omegn brukshundklubb det gleder meg! 

Sorte med det hvite gikk til Østfold. Hun skal trenes i bruks og lp. Hun er så heldig å ha en mor som også jobber som instruktør på Oslo hundeskole. Jeg tror nok hun får et aktivitetsnivå som skulle være mange misunt.

To av tispene har gått til damer som vet hva de vil ha. I disse hjemmene blir det ikke trenet mot forutbestemt formål. Men deres nye eiere er målbevisst på hva de ville ha av hund og er aktive og engasjerte i sitt hundehold.

To hanhunder har gått til Norske Redningshunder. Den ene i Telemark og den andre til Hammerfest. Begge med førere som har godkjente hunder fra før.

Den tredje hannen skal bo her hos oss. Så får vi se hva som blir utav han. Derav navnet Cano (Ka no) eller Hva nå, om du vil

På den lille tispa tok jeg en avgjørelse som ikke var lett. Hun var fortsatt liten, men hun hadde vilje og temperament som de andre. Hun var leken og freidig, bare lita. Ikke bare lita, for etter hvert som ukene gikk så jeg mer og mer feil i stillingen på tassene fremme. Under veterinær sjekken ble det konstatert at hun hadde for korte leddbånd på innsiden av frembena. Dette gjorde at hun fikk feil vinkel og dårlig bevegelighet i poten. Det var med tungt hjerte jeg i samråd med veterinær tok beslutningen om avliving. Jeg takker veslevalpen for de ukene vi fikk. Man blir bløt om hjerte for de svakeste, men desto viktigere å holde hode kaldt når tiden er inne. Hun har æren for at alle andre kan reise med høy hale. Det var nok hennes jobb. Jeg velger å se det slik. Jeg føler helt klart det var mitt ansvar som oppdretter og ta denne beslutningen.

Det er ei tispe til salgs for den rette her igjen. Hun er svært livlig, humoristisk, leken og freidig.  Så får vi se hva tiden bringer og om ikke vi kan finne et bra hjem til henne. Det kommer allerede interesserte på onsdagen for å ta en titt.

Det har vært mange henvendelser, og jeg har også måtte avise, noen skjønner selv at det kanskje er en dose hund over hva de egentlig var på jakt etter.

Det har vært en utrolig opplevelse dette her. Det har gått veldig fint, og jeg har hatt mange hyggelige tilbakemeldinger fra både valpekjøpere og andre.

En annerledes jul kan man godt si. Med en annerledes lukt

Tusen takk til alle valpekjøpere for at dere har kommet og hilst på oss underveis, og at dere har vist så stor interesse! Det er både vemodig og godt når de drar. Alle har tatt en bit av mitt hjerte.

 Lykke til!

Tia flyr….

Dagene raser av sted! Jeg som var sikker på at nå skulle jeg virkelig få noe å skrive om i dagboka mi, jommen meg sant, men jeg har jo IKKE tid! Når så roen har senket seg og natta står for tur, ja da kaller puta mer en pc.

Jula er her, den skal vi heldigvis feire hjemme hos mor i år. Jeg har vært husmor så lenge nå at det setter jeg umåtelig stor pris på. Ellers har jeg fått slengt ut noen nisser, treet er pyntet og julesnø er på vei ned i bøtter og spann.

Valpekjøpere kommer og går, utrolig hyggelig å kunne prate så mye hund med så mange spennende mennesker. Selv om kaffen er ram, kakene kjøpt, er det ingen som har klaget.

Hos valpene er det livlig om dagen, de er stadig en snartur ute å hilser på snøen, det er stor stas. Nå er det heldigvis ikke så kaldt lenger så den verste bærsinga kan foregå ute.

Det er ganske stilig å ha så mange fans, jeg har 11 tilhengere som ser opp til meg som O store! Har aldri følt meg så populær jeg.  Valper er bare så utrolig herlige, og jeg blir aldri lei av å se på dem. Til og med mannen i huset synes dette er helt TOPP! Det sier litt, for han er egentlig veldig lite interessert i hund.

Det går nedover med ammingen men desto mer opp i formengde, ikke lite disse småtrolla spiser til dagen. Alle har smakt litt forskjellig av hva livet har å tilby av godbiter og interessen er stor. I dag fikk jeg skikkelig dreisen på et par med apportering og levering. Tor vi hadde en fire fem gjentagelser før det hele ble oppfattet. De lærer ufattelig fort nå på alle måter. Får følge opp med resten i morgen og se hvordan det går.

Vi testet ut hannene i valpetest her om dagen og det var spennende. Det ble en nesten helt jevn test på alle. Jeg ser nok at selvstendigheten i hudene kan bli en utfordring for valpekjøpere. Dette er nok hunder som trenger en stødig veileder for ikke ta av på egenhånd. Utover det er alt annet på plass i forhold til hva man kan forvente av en snart syv ukers valp.

Litt forskjeller i dominans utvikling mener jeg også at jeg ser.  Det synes nå som de for alvor har begynt å forske på dette.  Gleder meg til de siste dagene sammen med valpene, for det er nå det virkelig er spennende! Ikke minst mye å gjøre i oppfølging og preging av alle sammen.

God Jul!

Fra valpegården.

Aviser har fått en helt ny betydning for meg. Hva skulle man gjort uten aviser i en valpegård? Jeg har avisavtale med ei venninne, hun kommer med leveranse sånn etter behov.

Bortsett fra at aviser er blitt til mer en dagens nytt, skjer det mye om dagene. Nå har jeg dem ute en liten tur hver dag og jeg har klart å få brukt den stunden det har vært oppholdsvær. Det er jammen ikke dårlig, for det har det vært lite av i det siste!

Om de stilte seg undrende til utelivet den første dagen har det nå eskalert til en av dagens høydare. Det er jo toppers å rese litt på verandaen. Noen ganger har jeg også servert et måltid ute. Det er stormende jubel når jeg plystrer forings signal og de iler til! Alle har glupsk appetitt, selv veslejenta som er litt lita enda. Skulle gjerne sett at hun var større nå, men hun vokser i sitt tempo og følger de andre i utviklingen. Ingenting å si på det.

I dag hadde jeg dem ute på plenen også, nok et nytt element å forholde seg til. Dette var veldig spennende synes alle og blader og kvast ble sjekket ut. Jammen var det også godt å løpe på. Birka kunne virkelig triumfere rundt med et kjøttbein som hun gjerne ville vise frem men ha i fred. En nyttig erfaring for en liten tass som skal ut i den store verden snart. Jeg tror hun koser seg når hun kan vise dem en bit av ”the real life”. At Obama er i landet har jeg ikke brydd meg om å fortelle dem, det får komme etter hvert, men at de får med seg en god porsjon miljøpreging skal det ikke stå på. Etter denne nye opplevelsen var det 11 små som krøllet seg sammen i det de kom inn og sovnet som steiner.

De begynner så smått å ”knuffe” med hverandre også! Det er små tenner, knurr, bjeff å observere. Det er også god lyd om det er noen som føler at det ikke riktig går den veien han eller hun ønsker. Det skal ikke stå på viljen til å gi beskjed om slikt nei.

Interessen for å leke holder på å utvikle seg, det er da fengende å se de prøver å hanskes med både ball og fille. En tom dorull kan bæres med en holdning som skulle kunne fortelle at det er et stort og verdig bytte.

De er da supersosiale og kommer stormende så fort noen viser tegn til å ta kontakt. De bor nå midt i huset og vet inderlig godt at det er ikke alltid det vanker sosial kontakt når noen suser forbi. Og de sover da også like godt om det er unger som krangler løper, eller brøler andre plasser i huset. Det er mye liv og røre utenfor valpegården også kan man si.

Ringeklokka her i huset ble koblet fra før valpene ble født, Paulos lære av det ritualet overlater jeg til andre. Her kommer folk rett inn, uten noen reaksjon på at det er noe nytt og unaturlig.

I morgen blir det bilkjøring og en tur i edens hage på valpene

4 uker

Det er en utvikling uten like, nå er valpene begynt på sin fjerde leveuke. De spiser grådig av maten de får nå og Birka har begynt nedtrapping på ammingen. De får ikke melk like ofte.

Det er hunder som ”gjør” i begge ender som det skal være. Men jeg ser de våkner å går ut på avisen for å gjør i fra seg, for å gå tilbake å legge seg i haugen med de andre. Flinke små det!

I dag var det opphold og plussgrader så en liten tur ut på verandaen med alle sammen. Det var supergreit så jeg fikk gjort skikkelig rent hos dem uten atakk fra valpene.

Noen bilder fikk jeg også knipset mens de var ute Trykk på bilde for større str.