Fra valpegården.

Aviser har fått en helt ny betydning for meg. Hva skulle man gjort uten aviser i en valpegård? Jeg har avisavtale med ei venninne, hun kommer med leveranse sånn etter behov.

Bortsett fra at aviser er blitt til mer en dagens nytt, skjer det mye om dagene. Nå har jeg dem ute en liten tur hver dag og jeg har klart å få brukt den stunden det har vært oppholdsvær. Det er jammen ikke dårlig, for det har det vært lite av i det siste!

Om de stilte seg undrende til utelivet den første dagen har det nå eskalert til en av dagens høydare. Det er jo toppers å rese litt på verandaen. Noen ganger har jeg også servert et måltid ute. Det er stormende jubel når jeg plystrer forings signal og de iler til! Alle har glupsk appetitt, selv veslejenta som er litt lita enda. Skulle gjerne sett at hun var større nå, men hun vokser i sitt tempo og følger de andre i utviklingen. Ingenting å si på det.

I dag hadde jeg dem ute på plenen også, nok et nytt element å forholde seg til. Dette var veldig spennende synes alle og blader og kvast ble sjekket ut. Jammen var det også godt å løpe på. Birka kunne virkelig triumfere rundt med et kjøttbein som hun gjerne ville vise frem men ha i fred. En nyttig erfaring for en liten tass som skal ut i den store verden snart. Jeg tror hun koser seg når hun kan vise dem en bit av ”the real life”. At Obama er i landet har jeg ikke brydd meg om å fortelle dem, det får komme etter hvert, men at de får med seg en god porsjon miljøpreging skal det ikke stå på. Etter denne nye opplevelsen var det 11 små som krøllet seg sammen i det de kom inn og sovnet som steiner.

De begynner så smått å ”knuffe” med hverandre også! Det er små tenner, knurr, bjeff å observere. Det er også god lyd om det er noen som føler at det ikke riktig går den veien han eller hun ønsker. Det skal ikke stå på viljen til å gi beskjed om slikt nei.

Interessen for å leke holder på å utvikle seg, det er da fengende å se de prøver å hanskes med både ball og fille. En tom dorull kan bæres med en holdning som skulle kunne fortelle at det er et stort og verdig bytte.

De er da supersosiale og kommer stormende så fort noen viser tegn til å ta kontakt. De bor nå midt i huset og vet inderlig godt at det er ikke alltid det vanker sosial kontakt når noen suser forbi. Og de sover da også like godt om det er unger som krangler løper, eller brøler andre plasser i huset. Det er mye liv og røre utenfor valpegården også kan man si.

Ringeklokka her i huset ble koblet fra før valpene ble født, Paulos lære av det ritualet overlater jeg til andre. Her kommer folk rett inn, uten noen reaksjon på at det er noe nytt og unaturlig.

I morgen blir det bilkjøring og en tur i edens hage på valpene

4 uker

Det er en utvikling uten like, nå er valpene begynt på sin fjerde leveuke. De spiser grådig av maten de får nå og Birka har begynt nedtrapping på ammingen. De får ikke melk like ofte.

Det er hunder som ”gjør” i begge ender som det skal være. Men jeg ser de våkner å går ut på avisen for å gjør i fra seg, for å gå tilbake å legge seg i haugen med de andre. Flinke små det!

I dag var det opphold og plussgrader så en liten tur ut på verandaen med alle sammen. Det var supergreit så jeg fikk gjort skikkelig rent hos dem uten atakk fra valpene.

Noen bilder fikk jeg også knipset mens de var ute Trykk på bilde for større str.

Nytt fra valpegården.

Det var nok rart å snuse inn kjølig vinterluft gjennom sorte lakris snuter på lørdag formmiddag. Da var tre og tre ute en bitte liten tur for å hilse på en av de siste dagene i november. Vi fikk tatt en del bilder som dere sikkert har sett og det synes nok at det var første gang for en liten tass i en stor verden.

Vel miljøet i valpegården er noe ganske annet, her går det for seg om dagen når de har våkene stunder. De har virkelig begynt å utfordre hverandre på lek og løper rundt med knurr og bjeff. De tror de er noen skikkelige tøffinger. Utrolig moro å se hvordan de ordner med seg selv og søsken på hundevis.

Mor Birka har overblikk og alle får sin runde med stell av henne. Hun har så vidt begynt å snakke litt til dem om det er upassende med besøk i matfatet. Hun liker å gi til faste tider, og da tar hun alle sammen så det er bare å vente på sin tur. Mandag introduserte jeg fast føde og det kan jeg fortelle falt i smak. Det var en høydare, alle valpene spiste med god appetitt. De falt til ro umiddelbart og sov som steiner etter endt måltid. Noe de har gjort hele tiden, men jeg innbiller meg at magen ble ekstra full i går

Minste jenta her i huset er seks år, hun skravler både på inn og utpust, et barn som liker å bli hørt og sett. Det er morsomt når hun står opp om morgenen og begynner med sine faste ting samtidig som skravla går ustoppelig. Da ser jeg valpehaugen begynner å livne til av stemmen hennes og haugen av valper får et yrende liv. De kommer ut av ”hula” si og lurer på hvor det elskelige lille menneske med den gode stemmen er. Det skjer ikke når støvsugeren durer rundt og oppi bingen, da sover de like godt.

Joda de liker andres stemmer også, men for de litt større og for ikke å snakke om oss voksne, vi sier ikke stort når vi ikke har noe å si. Vel er man litt gal, men ikke helt gått fra vette heller. Men de begynner helt klart å bli sosiale vesener, de flokker seg om meg og vil mer en gjerne få litt oppmerksomhet, klatrer på meg, gnager litt på jakka og på fingrene mine med de små tennene som holder på og vokse ut nå. I dag blir det mark kur på gjengen.

Bilde fra første foring. Her er de fleste gode å mette etter å ha gaflet i seg et lite måltid mat. Takrenna fungerte ypperlig som foringstrau

Nå er det artig å se småtassene når de er våkne. Det er bjeffing, småknurr, litt småbiting og gåtrening på alle sammen nå. Reagerer på lyder gjør de også. Nå er det virkelig ting på gang og valpene er noen ordentlig fine nøster.

Birka har masse mat, og er i flott hold. Hun står fortsatt for hele kosten. Det går greit å holde vekta oppe på henne også. (Har aldri vært noe problem, men det tapper mye å fore 11 valper).

Fascinerende å se når valpene har sovet og begynner og kvikne til. Da er det samme seremonien hver gang. Først på do, og vask av mor, deretter smaker de litt på hverandre går rundt og orienterer seg. Ser ut som de begynner bli mer opptatt av hverandre og knytter nok art tilhørighet i disse dager.

Det er vel stille før stormen, det er utrolig rolig hos valpene enda. De sover mye og så fort de har fylt opp magen er de som små komadotter. Bare en liten stund før mating er det liv og røre.

Birka er fantastisk og lar seg ikke vippe av pinnen eller stresser seg opp på noen måte. Hun er som alltid rolig og stødig. Hun er rett og slett fantastisk. Det er utrolig synes jeg at disse instinktene er så iboende at hun vet akkurat hva hun skal gjøre til en hver tid.

Birka tar seg noen friminutt og i går lå hun ute på plenen og koste seg med margbein. Fint for tannstein som fort leirer seg på under denne hormonelle prosessen. Vi gikk inn med nypusset tenner og litt bedre ånde

Opus må inn å skjekke opp. Ei av tispene fikk ferten av dette nye og måtte undersøke litt.

 

 

Birka har tatt kvelden, og det har også hennes må.

 

Ja nå begynner det å skje små ting i valpekassa. For det første så ligner de små hunder synes jeg. De begynner å få sovevaner som en skikkelig valp, krøller seg sammen, strekker seg og noe som ligner bjeffing er også å høre. Noen har begynt å sprekke opp i øynene og den ene hannen (nr3) er ute og vandrer på sine ben, om noe ustø så går han faktisk. Ser også at fler av de andre prøver seg, så nå skjer ting fort i løpet av noen dager. Da har valpene jammen meg gått fra å være små kravlende kryp til å være gangbare Schäfervalper.

I dag har seks av dem fått på små halsbånd. Praktisk for meg som sitter og studerer dem og kunne se hvem som er hvem, uten nødvendigvis lete til underst i haugen.

Ungene får sitte litt med dem nå og håndterer dem utmerket. Litt klapp over ryggen, litt småkos og kløe ved kjaken ser ut å falle i smak hos alle!

Katten har også fått tillatelse av selveste Birkamor. Han har vært inne og snust med lang snute på valpene. Tenker Opus skal få noen å leke med etter hvert.

For den som ikke er oppdatert på kattefronten her så kan jeg fortelle at vi mistet vår alles kjære Pips. Han ble overkjørt, men jeg er glad vi fant han og kunne gi han et sted å hvile. Det var stor sorg og fortvilelse.

Men vi har altså fått en ny hannkatt som for øvrig mister juvelene sine i morgen tidlig. Opus er en svert elskverdig fyr. Han er rolig og liker best å ligge og late seg, så en kontrast til den andre lystmorderen og tigerpusen er han altså. Opus er glad i alle og er bare stor og snill.

Ny valpeblogg følger nok om ikke alt for lenge

Sånn blir det når jeg skifter i valpekassa Ligner ei balje med krabber sier guttungen!

Hele gjengen!

 

1. uka er gått…

1 uke har gått og Birkamor er virkelig flink. Hun vasker, steller og mater alle sine 11 små troll. Hun ordner alt helt selv. Det er ro og harmoni i valpekassa noe som sier at alle små er fornøyde og mette.

Ei tispe som var lita fra fødsel gikk ned litt i vekt, men hun er på god vei opp. De andre 10 har bare økt på og har lagt godt på seg.

Jeg må si det er fascinerende å sitte og se på valpene hvordan de kommer seg frem og hvor livlige de er ved matfatet. Det er foreløpig en evig runndans med foring stell og søvn som står på agendaen. Birka tar seg turer ut av valpekassa og er riktig så sosial. Hun vil ha sin oppmerksomhet og kos hun også. Men det er kun når alle valper er fornøyd og sover hun tar disse turene. Da passer vi på at det blir lagt inn både lufting og foring på henne, så foreløpig er det Birka som styrer rytmen her i huset.  Noe den dama trives utmerket med

Hun er flink, snill og god Hun er trygg som fjell og hun stoler fult og helt på flokken sin. Hun har så mange kvaliteter og sider som er gull verd, som jeg bare verdsetter utrolig høyt. Hun har på slutten av uka også begynt å følge de andre tre barna sine til bussen om morgenen, dette bruker jeg og hun gjøre hver dag, men hun måtte jo ha et lite opphold. Men nå synes hun det er flott å rusle bort og få unna sitt fornødne, litt kos og kanskje noen smuler fra frokosten til ungene på to vanker før hun er tilbake hos sine egne.

Ungene her hjemme må få sin dose skryt de også. De er utrolig tålmodige og forstår at det skal være ro i valpekassa. Alle tre har besøksforbud noe som blir opphevet om et par uker. Da kan de som ønsker det komme å bli maltraktert av skarpe valpetenner.

Alle valpene har midlertidige navn og vi skiller dem greit fra hverandre. Det er tre som er veldig like men det er små kjennetegn på dem også, så inntil videre ser vi forskjell på alle. Noen får vel få et lite halsbånd om litt så det blir lettere og holde styr. 

En så lenge får valpekjøpere og andre kose seg med bilder og film.

Det er fortsatt valper til salgs så om du er interessert, ikke nøl med å ta kontakt

 

 

 

 

Valpene er her!

Det startet natt til lørdag med graving og forberedelser. Birka kommer med gryntelyd, peser og sliter med utblokkering. Første valpen kommer kl 11.05 på formiddagen en flott grå tispe. Fra dette tidspunkt er Birka rolig og har full fokus på valpene sine. Hun føder stille den ene valpen etter den andre. Hun fikser alt selv, jeg kjenner etter at luftveier er klare og at alt er fint. Hjelper med litt tørking så hun får stelt seg selv også. Frem til 9. valpen er tiden mellom valpene helt i henhold til den store kloke boken, som forteller deg alt du bør vite om fødsler, normaliteten og avvik.

Jeg trodde ikke hun var ferdig for magen var enda for stor, men timene gikk. Heldigvis så er jeg ganske kald og rolig og lar timene jobbe for oss. I fire tia, altså seks syv timer etter siste valp kommer det enda en stor grå tispe. Livskraftig og fin. Nå har Birka fått hele 10 valper og jeg er temmelig sikker på at det var den siste. Hun spiser godt, hun er ute og får luftet seg flere ganger og er selvfølgelig sliten, men har fått glimt i øynene og er seg selv igjen, både i kropp og sjel. Det er nå jeg oppdaterer siden min og har tatt det for gitt at det hele er over.

Birka er fortsatt litt stor i buken, men myk og fin. Hun har fått mange valper og det er klart at man bærer litt preg umiddelbart etter fødsel. Vel vi sitter og spiser og Thelma sier litt skøyeraktig: Mamma; kanskje det kommer flere….? Men det benektet jeg sterkt, hun kan jo ikke føde til evig tid sier jeg til lille jenta mi. Men Thelma kan opplyse om at hun har veer! What!?!?!?! Ja så sandelig har hun det! Trekker buken opp og om litt har hun presset ut tispe nummer 8 og hun har 11 valper! Jeg var ganske sikker på at dette ikke kunne være liv laga så lenge etter. Det var gått over 12 timer siden sist. Men her kom siste tispe og hun er like kvikk og sugeklar som alle de andre har vært før henne. Det er helt utrolig.

Nå kjente jeg virkelig at hodepinen satte seg bom fast. Nå ringer jeg andre erfarende jordmødre, og veterinær, ja alle som kan gi meg råd. Det ender med røntgen og det er heldigvis ingen flere valper i magen. Jeg senker skuldre og slapper av.

Om jeg ikke hadde hatt den fulle og hele råderett, om jeg ikke hadde hatt så mye is i magen, da hadde hun vært under kniven på lørdagen ved midnatt. Slik skulle det altså ikke gå og nå ligger hun med ro og harmoni i valpekassa.

Jeg er så glad det hele gikk så bra!

Her ligger hele gjengen!

Solsøndag :-)

Flott høstvær i dag, og Marie, Mommo og jeg tok turen til Hantovalen. Det var så fint i den vindstille solveggen der i dag.  

Bilde fra solveggen og den drektige Birka følger..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ventetid…

Dagene og uken har gått siden parringen og Birka begynner virkelig å bli trinn og god nå. Hun er fortsatt med på lange turer, men nå må vi må korte ned på lengden. Det er allikevel viktig at hun holdes i god form så lenge som mulig frem mot fødsel, så daglige turer blir det så lenge hun kan.

Birka tar ting med stor ro og vokser for hver dag nå. Artig at jeg har kjent små fosterblærer denne gangen, da kommer man liksom litt nærmere det livet som har begynt. Må si jeg gleder meg og er svert spent til fødsel og valper.

I dag hadde vi en kjempetur med Berit og datter Eska. Det er bare så utrolig flott å våkne til et par minus grader og klarvær. Høst og vinter er i anmarsj og lukten av klementiner, pepperkaker og julebrus er rett rundt hjørnet. Da er man bare så utrolig heldig som har mulighet til å benytte seg av timene med sol ute!

Savnet kamera i dag, for det var gnistrende farger og mange flotte motiver.

Turen startet med flott elglos som bakgrunnsmusikk. Deretter fulgte en visuell fornøyelse da vi så Svanene som fungerte som isbrytere i den tynne is-skorpa på Kvastakilen. Forbi en mink familie i en heller ufremkommelig steinur fikk luktesansen sin dose stram minkeim. To hunder ble her iverige etter å snuse opp det lille iltre vesenet, men vi kom oss fra det uten synlige skader og uhell. Det hele ble avsluttet med den fantastiske utsikten fra Hantohvalen.

Fire timer var vi ute i dag, og det var bare så nydelig!      

Valpekull

Tankene om et valpekull har vel vært til stede hos meg i mange år. Få oppleve fødsel og gleden ved å følge med på utviklingen i valpekassa fra uke til uke, er en drøm jeg har hatt lenge. Om jeg skulle få oppleve dette så måtte det bli på Birka om noen. Birka er en hund som har 2 kull hos sin oppdretter å vise til og hun har vist og være en god avlshund, både på den mentale og skjelettmessige biten. Birka sin sterkeste side er hennes gode nerver og evnen til å tilpasse seg et hvert miljø. MH og Korad i tillegg til min beskrivelse av henne finner du i hovedsak under siden Birka.

Mandag morgen satte Birka, jeg og Silje kursen mot Tyskland. En drøm skulle realiseres.

Det endelige valget på Ajax vom Röhnsaler Bach falt først etter at jeg hadde sett Ajax’s flotte sønn Eryx, som Dennis Rohde også eier. Eryx var en utrolig tiltalende nydelig hund, men Ajax innesitter med mer av det jeg ønsker å tilføre Birka, kunne jeg konstantere etter en lenger samtale med Dennis.

Jeg føler meg svert heldig, jeg fikk oppleve hannhunden jeg valgte gjennom flere dager og i flere situasjoner. Magefølelsen er full av lykke fugler, for her fant jeg Schäferhunden med store bokstaver etter mitt skjønn.

Jeg fikk oppleve Ajax hjemme på kennelen sammen med de andre hundene. Jeg fikk oppleve Ajax hjemme alene tatt ut fra kennelen og han løp rundt som en hvilken som helst familehund. Det kom folk, det slamret i dører, det var gneldring fra hundepensjonatet, i det hele tatt så fikk jeg se han i en dagligdags situasjon som vi alle har hunden vår i. Det jeg så likte jeg virkelig!

Det var ikke forsvar å spore i Ajax på noen områder i hans hjemmemiljø, ikke lyder og ikke stress. Det var en hund som var konge, som hentet ballen sin, vedpinnen sin, kom å la hode i fanget ditt, en hund som la seg i gresset og rullet rundt i velvære og som var lykkelig, trygg og tilfreds! Det var en hund med stor bytteinteresse, stor nysgjerrighet og det var ingen detaljer som gikk han forbi. Jo mer jeg så av han jo bedre likte jeg han. Ajax fikk stjerner i øynene når han fant sin ball og jeg fikk stjerner i øynene når jeg så på han.

Jeg er ikke et IPO menneske, men litt innsikt i sporten har jeg prøvd å tilegne meg, så jeg var kjempespent da vi dro for å trene med Ajax og Ultra dag to.

Gleden ble stor ettersom jeg observerte  Ajax. Da tenker jeg ikke på bitearbeid som sikkert mange forventer at jeg skulle skrive noe om, for Ajax kunne bite i armen og tålte belastningen han ble utsatt for, noe hans meritter skulle si noe om.

Det jeg så den dagen var hunder som var stille i bilen, ikke piping. Ingen ”gauking” av forventninger til trening. Jeg så ivrige hunder som ble sluppet løse ut etter en stund i bilen, som løp tilfreds rund, snuste og tisset. Hundene gikk løse til treningsplassen fikk løpe litt rundt før de ga meg innblikk i en treningsøkt. Ajax var en stille hund, det var fart, det var konsentrasjon, det var engasjement og det var jammen lyd, da han ble oppfordret på det.

Ajax hadde også egenskapen å kople av, men jeg mener det allikevel ikke gikk denne karen noe hus forbi, en særdeles sterk og våken hund i mine øyne.

Hans meritter og stamme taler i hans favør og jeg har en god følelse på at denne kombinasjonen er det beste valget jeg kunne tatt.

Jeg vil også si at ved å ha kullet her hjemme, kan tilføre valpene den beste starten en valp kan få. Den ballasten vi vil tilføre valpene med vår hverdagslige familiesituasjon, mener jeg er en unik berikelse for den enkelte valp.

En så lenge; Om det blir valper av dette, blir det mye å lese i bloggen etter hvert

Er du interessert i denne kombinasjonen er du velkommen til å ta kontakt.

Bilder av Ajax og turen finner du her.