Gode Birka og Godt NYTT ÅR!

Vi har hatt noen fine dager på isen. Den er rimelig tykk nå og om man vil prøve bilen der så går det også bra, måler 30 cm i ose utløpet!

Bilder tok jeg en av dagene og må si jeg er imponert over smårollingenes innsats hva skøyter angår. Thelma hadde de så hvit på bena i fjor og i år så skulle en ikke tro hun hadde gjort annet. Tora som bor lenger vest, viste gode takter den ene dagen og den andre gikk hun faktisk talt på skøyter, snaut fire år. Synes det er bra jeg!

De litt eldre som har gått mer, spiller gjerne litt hockey. Den ulydige pucken går ikke alltid i den retningen som den er ment for. Derfor kommer det fort til at den forsvinner. Som regel finner vi den igjen i den retningen den tok, men her om dagen var den søkk vekk! Vi lette og vi lette å så kommer Marie til å huske på en sommer utenfor Lillesand hvor lille “pinky” forsvant i en eng av einerbær. Hvem andre en Birka fant igjen lille pinky i et villnis i et relativt stort område. Jo da hun ble satt i søk etter lille pinky og han ble funnet i god behold om men litt slimete.

Marie mente hardnakket at Birka kunne finne pukken, men jeg var usikker. Det er lenge siden hun har trent på disse oppgavene og sa det var nok en svunnet tid. Men i mitt indre viste jeg at om vi skal finne denne lille svart dingsen så er det kun Birka som kan gjøre det. Jeg hadde gått hele vannet rundt og tittet, ok så skal jeg gjøre et forsøk da. Vi hadde en puck til og jeg lot henne finne den et par ganger. Men den hadde jeg tross alt tatt i og var liksom ikke relevant med hva hun skulle finne syntes jeg. Vi gikk vannet rundt i kantene og Birka søkte tilsynelatende bra hun. Eneste området vi ikke hadde dekket nå var faktisk der vi hadde basen vår med kakao og julekaker.

Med smuler ut over det hele så tenkte jeg faktisk i mitt stille sinn at dette er helt fånyttes! Med et matvrak av en hund så er det ikke pucken hun leter etter det er mat. Jeg tok helt feil, Birka fikk noe i nesa og jeg tenkte krumkake, hun tenkte puck og Afrika ball!

Gliset mitt skulle nok godt rundt, om ikke det var for øra mine ja; For det var jammen pucken hun kom med til mor, og Afrikaballen ble servert! Det ble også en hel del pepperkaker på oppfordring av poden og vil jubel fra jentene. Så utrolig stolte de var av hunden sin disse små ungene. Ja det er rett å slett rørende!  Det er den entusiasmen og gleden ved å få til noe som ja ikke bare hunder men som man trenger for å vokse videre på det man gjør. Takk til Birka dyret som stadig minner meg på at det er de små tingene som betyr noe, ja det var det det var for henne, en liten ting for å gjøre sin eier til lags:-)

Petter Smart..

Jeg har grua meg over dette julekalender styret i lange tider.  Det er jo et styr hvert eneste år. Jeg som har 24 x 3 pakker å ekspedere får krampe i fingrene bare av tanken på å pakke inn og binde opp så mange gaver.

I dag kom ideen fallende ned i hode mitt. Jeg vet jo at det finnes hundre måter å gjøre dette på og posene er greie og kan brukes for å slippe innpakning. Men å binde opp alle sammen er heller ikke så moro. I dag fikk jeg  ideen som skal være med å hjelpe meg ut av kalender maset så lenge det er aktuelt i dette huset.

Klyper ble kjøpt, noen søte nussende små noen. Det var ment som en kalender i seg selv og hang sammen i en tråd. Gikk inn i gardin butikken og fikk gardin oppheng

Jeg klippet alle fra hverandre fant frem limpistolen og limte på små hvite plastkroker på alle sammen!

Dette er jeg så strålende fornøyd med å ha funnet på helt av meg selv så her går herved ideen videre til andre som måtte ha lignende problem. Nå er tre kalendere endelig fiks ferdig til glede for både store og små

På nippe…

Å mens jeg først er i gang så var det bare så vidt i dag au!

Da jeg svingte ned bakken til Buene som var speilglatt, ser jeg noe STORT og hvitt komme susende oppover den bratte glatte bakken. Det var en diger kranbil.

Jeg hadde akkurat svingt nedover da jeg ser monsteret komme durende oppover. Bremsetiden virker som en evighet, og det var tilfeldigheter som gjorde at 4 trekkeren stod inne. Hvilket var bra, for her var det bare å finne reversen og det litt brennfort. Kranbilmonsteret gjorde ikke mine til å sakke av farten, jeg skjønte jo hvorfor, for om han hadde stoppet midt i den bakken skulle han fått problemer med nedseilingen. Han var nok ikke fristet til å forske noe stort på det. Jeg fant nå reversen og rygger det jeg er god for opp på toppen inn i grøfta og står som fjetret i det monsterdoningen åler seg rundt meg og ut på vegen. Takk og lov at ikke det kom flere biler noen plass fra! Sjåføren i monsteret ser litt vill ut i blikket, men får hevet tommelen i været i det han passerer meg. (Y)

Phu, det var da fælt da, må si jeg var litt dirren i kroppen noen minutter etter dette. Kunne kjenne arteriene dunke i halsen også. Det er da en kjenner det er liv, når blodet bruser

Et par bilder fra i går, skogen var julepyntet.

Egentlig ikke tid til dette, men fingrene hamrer mot tastaturet.

En ekte skjelle blogg er dette visst blitt. Min nye fine blogg som jeg bare skulle fortelle rosenrøde historier i, er blitt et offer for avreagering av ubehagligheter.

I dag da så la jeg og Birka ut på vår vanlige runde mens guttungen er på turn. I et kjempeflott snøvær vandret vi ut i gatelysenes verden. Jeg gledet meg til å smugtitte inn vinduer og se alle flotte advents dekorerte hus et etter et. Men, det var skuffende få som hadde brukt helgen til å finne frem adventstakene og julegardiner. Noen ganske få da, men jeg hadde et bilde av at jeg skulle komme i skikkelig julestemning før turen var over.

Ikke før jeg kom ned i vår skomakergate, ja det er sant. Tvedestrand ligger bak ideen om denne nydelige barne-tv serien som første gang ble vist i 1979! Her var det julepyntet ja. Julegatene lyste, vinduene var vakkert dekorert. Handelsstanden har en konkurranse om hvem som får til den beste juleutstillingen i butikkvinduet sitt. Jeg har kåret min vinner og utnevner data foretningen i gågata som best dekorerte. En god nr. to er Bakeren vis a vi.

Men før jeg kom så langt gikk jeg der så mutt alene midt i tjukkeste byggefeltet da det dukker frm et lite terjer spetakkel. Svart liten pelsdott som i sitt sinn trodde han var selveste fantomet. Svansen i været, knurrer å står i. Men han er såpass fornuftig at han ikke tørr gå helt bort til den store dama som blir holdt tilbake av sin eier.

Jeg ser situasjonen dit hen at om han ikke tørr komme bort så skal vi forsere han på en smidig måte. Men i det vi var forbi kommer tassen i hundre inn i rompa på Birka. Uff da, jeg lurer et lite sek på om jeg skal pirke borti han med staven min, men kommer frem til en klok uttalelse som en god venn av meg en gang sa; “Det du ikke kan, overlater du til den som kan det.” Så da var det jo enkelt. Birka fikk med et lite blikk og et kroppsspråk umiddelbart fortalt at: You better back off. Ikke en lyd kom, bare noen fortvilte fres fra en liten kverulant som fikk slippe ut, da eieren antakeligvis mente at i et slikt vær får “Fido” lufte seg selv.

Så langt så bra. Videre var det flere ute og sladdet på glatta. Jeg la merke spesielt til en flott liten bil med nydelige lavprofildekk, flotte felger, sota ruter. Ja bilen var i det hele tatt kjempefin. Noe dårlig skodd for føret i dag skulle det vise seg. Da jeg etter turen var på veg hjem så var bilen smelt. Ungdommene hadde lekt seg litt for mye, mista kontroll og bilden var ikke lenger noe vakkert syn. Heldigvis så var turen min over, for minutter før hadde jeg gått samme strekket. Vel, her stod mørkkledde ungdommer med sorte hettegensere, armene opptrekket, lutet i ryggen med nakken mot snødrivet og myste på herligheta som var blitt ødelagt. Så ergerlig at så skulle skje!

Å bare for å skrike det ut; Ja det var som tusan, men hva om jeg ikke hadde vert så rask til beins, da hadde jeg lagt paddeflat og most ut over asfalten!

Bensin på bålet..

Mens kong vinter har entret tronen og sender over oss i skrivende stund et hvitt dryss av sne, har jeg heldt bensin på bålet med mitt blogg innlegg i går.

Jeg ble redd, forbannet og går ut med et slikt innlegg fordi jeg vet at det ble skutt fra vei og at dette er ulovlig. Da mener jeg at det er min fordømte plikt å opplyse om det.

Det kan godt være at noen synes dette var ubehagelig, men det synes jammen jeg også. Nettopp sånne episoder skal ikke legges lokk på, dysses ned for så og gjøre en god jakthistorie av det. Nei, det skal frem og opp i dagen så en kan få en slutt på slikt.  Vi bør ha en bedre jaktmoral!

Det er mye enklere å tie ting i hjel. Jeg synes det er mitt og andres ansvar og belyse ulovligheter som omhandler så grove overtramp.

Jeg har ikke mindre en tre barn som utfolder seg i skogen rundt huset, og det ønsker jeg de skal kunne fortsette med, uten at jeg skal lure på hvor skuddet faller neste gang. Jeg vet jeg er i min fulle rett når jeg krever dette, og jeg er ingen jaktmotstander overhode. Tvert imot ser jeg absolutt gleden ved gode jaktopplevelser.

Å for bare å nevne det: Det har vært jaktet mye rundt i området hvor vi bor, men aldri har det vært noe problem. Det er heldigvis dyktige jegere som rusler rundt i skogen i traktene våre og det ønsker jeg det fortsatt skal være. Jeg må som en aktiv bruker av skog og mark kunne føle meg trygg når jeg er ute og ferdes, det har jeg også min fulle rett til.

Men om reglene tillater at man jakter så nære bebyggelse da synes jeg faktisk et varsko hadde vært på sin plass. Jeg er ikke dårligere en at jeg kan ta hensyn og gjøre mitt for at jakten skal bli vellykket, da er det også enklere å godta at det smeller faretruende nærme, men at man skyter fra riksveien, det godtar jeg ikke!