Å mens jeg først er i gang så var det bare så vidt i dag au!
Da jeg svingte ned bakken til Buene som var speilglatt, ser jeg noe STORT og hvitt komme susende oppover den bratte glatte bakken. Det var en diger kranbil.
Jeg hadde akkurat svingt nedover da jeg ser monsteret komme durende oppover. Bremsetiden virker som en evighet, og det var tilfeldigheter som gjorde at 4 trekkeren stod inne. Hvilket var bra, for her var det bare å finne reversen og det litt brennfort. Kranbilmonsteret gjorde ikke mine til å sakke av farten, jeg skjønte jo hvorfor, for om han hadde stoppet midt i den bakken skulle han fått problemer med nedseilingen. Han var nok ikke fristet til å forske noe stort på det. Jeg fant nå reversen og rygger det jeg er god for opp på toppen inn i grøfta og står som fjetret i det monsterdoningen åler seg rundt meg og ut på vegen. Takk og lov at ikke det kom flere biler noen plass fra! Sjåføren i monsteret ser litt vill ut i blikket, men får hevet tommelen i været i det han passerer meg. (Y)
Phu, det var da fælt da, må si jeg var litt dirren i kroppen noen minutter etter dette. Kunne kjenne arteriene dunke i halsen også. Det er da en kjenner det er liv, når blodet bruser 
Et par bilder fra i går, skogen var julepyntet.
Mtorg
Skjønner ikke hvordan du klarer å overleve med så mye spenning i hverdagen?!? Hvordan klarer du å havne borti alt dette..he,he
Comment av Mette — desember 3, 2008 @ 9:41 pm