Bånn Gass med Thelma Brems

Thelma lever opp til navnet sitt i dobbel betydning nå. Thelma er et engelsk navn og betydningen er av et gresk ord for VILJE! Her har vi helt uten å vite det fått riktig navn på rett person. Hva jeg mener med det kan du lese mer om under personlighetene til husets barn. Du finner linken “om barna” på siden Monica.

Men navnet Thelma er også en brems. Det er en mangnetbrems som brukes på store tunge kjøretøy, og da hovedsaklig på busser, siden bremsen gir lite støy. Hvilket ikke er i overensstemmelse med den Thelma jeg har her i huset Men nå er Thelma – thelma brems. Hun har brukket foten sin, og det i slalåmbakken. Hun tok (ufrivillig) forlengs salto, og leggen knakk i støvel kanten. Jeg fikk lagt henne ned på den siden som ikke var vond. Trakk opp dressen men kunne ikke se noe galt. T er ingen pyse, tvert i mot biter hun mer tennene sammen så jeg visste at noe var riv ruskende galt. Jeg fikk sammen med en annen dame av henne skoa, vet ikke helt om dette var helt klokt, men de kom nå av. Jeg sa jeg trodde foten var brukket, den kjentes ubehagelig slapp ut. Vi fikk henne på båre ned til bilen og ”losset” henne inn ved hjelp av et ullpledd. Jeg fikk stabilisert benet med hansker og klær så gått jeg kunne og hun lå bak, over meg og Marie. Marie var kjempeflink, hun satt stille som en mus. Det var bare munnen som beveget seg ustanslig på henne. Hjalmar sa ikke et ord.

En stor takk til hjelpsomme mennesker på Vegårshei.

Vi hadde tre kvarter å kjøre til legevakta, det er lenge det, med så store smerter i beinet. Det gikk etter forholdene ganske bra, da vi bare kom oss ut på bar vei og hun slapp humpene.

Når uhellet først er ute er jeg glad vi bor i velferds Norge. Jeg ringte og meldte fra at vi var på vei, og ble raskt ekspedert på legevakten. Ikke mindre en to leger, en sykepleier, en anestesilege og Skjalg var i sving da foten fikk gips helt opp til midten av låret.

Vi kom bort hele troppen og søsknene til T fikk være med på det meste. De ble inkludert etter beste evne. De fikk ros også, for å være flinke av sykesøster. Det var koselig, fort gjort å glemme dem når fokus blir så stort på en person. Jeg tror det var bra de fikk være med på alt sammen, om de hadde blitt tatt ut av situasjonen som de tross alt var midt oppi hadde de nok sittet med mange tanker i mange timer. Så selv om kl ble midnatt før vi tok natta på onsdag, gjør det ingenting.

Etter en noe uryddig avslutning på uka skal vi inn i neste med vanlig aktiviteter for de som er på beina. Så nå blir det bånn gass med Thelmabrems Det blir omtrent som å kjøre bil med brekket på. Det går, men det går litt tråere.

En gjør seg noen tanker når uhellet er ute. Bindingene til T skulle slått seg ut, og det er jo vårt ansvar at utstyr er i orden. De slo seg altså ikke ut og da får vi stor skyldfølelse for det som skjedde.

En mager trøst er det at en bekjent som var i bakken hadde umiddelbart sjekket bindingene til sine barn, som var stilt inn fra butikk for noen uker siden. Han konkluderte med det samme, at skoen satt for hardt. Så selv om man tror ting er i den skjønneste orden, er det ikke alltid sånn. Bindingene til T var bare sjekket av oss, og det var ikke godt nok. Så til alle andre som utøver denne galskapen; dobbeltskjekk utstyret!

T får fortsette sin karriere neste sesong, hun er ikke av kaliberen som gir opp heldigvis.

Så må jeg skryte litt av storebror og storesøster, de viser stor omtanke for den lille snupperulla som ikke er det minste mobil enda. Det er godt å se, når hverdagen oppfattes som ganske turbulent mellom de tre ungene mine. Da får jeg bekreftet at de tross alt bryr seg om hverandre. Ikke at jeg tvilte på det, men nå vises det godt. Ja det blir nokk å reflektere over i noen uker fremmover. Man tar alt som en selvfølge i en vanlig hverdag og får ikke satt pris på det gode livet en egentlig har.

Nå skal vi få T til å bruke krykker, bare det slutter og verke som verst, da tenker jeg det blir andre boller. Når vilja blir større en bremsen

Thelma hilser, hun setter stor pris på alle hilsninger, presanger og sykebesøk. Da får hun fokus på litt annet en det vonde beinet sitt