En annerledes tur…

En tur er en tur liksom, men i dag var det tur nr. to som var helt utenom det vanlige. Tur nr. to var lufting av mannen, han luftes nemlig også med ujevne mellomrom…

I korte trekk så er ikke mannen en hundemann.

Han har prøvd sporadisk å snakke, rope på Birka uten hell,  hun ignorerer han fullstendig.  Skjalg og Birka har en ikke eksistens for hverandre. Det har hent Birka har gått en tur eller to med Skjalg i bånn. Men i hennes syv år gamle liv, kan disse turene telles på en hånd og er beskrevet som grufulle.

Nå har det seg sånn at jeg fikk låne hele serien med Cesar Millan av en venninne. Jeg hadde enda ikke fått rota meg til å begynne å se på filmene etter flere uker. Skjalg derimot hadde lyst til å se videoen, så han kjørte i gang her om kvelden. Jeg så noen av episodene, det er sabla imponerende hva den mannen ordner opp i, han er en mann etter mitt hjerte. Men det er mye det samme som går igjen, så for min del ble det begrenset hvor mye jeg så på.

I dag så altså husbonden siste dvd plata med Secar og lurte på om ikke vi skulle gå luftetur. Jeg ante noen ugler, og vel ute kastet jeg båndet til Birka over til Skjalg og sa versegod Cesar. Jeg hadde også smuglet med en ball.

Vi la i vei. Jeg hundeløs og taus.

Det gikk i rykk og napp bokstavlig talt. Birka har jo hatt Skjalg i bånn før et par ganger, så hun visste jo selvsagt at han der kan vi få opp farta på. Men den gang ei, her skulle det bli en kamp om hvem som skulle lede ann og frustrasjonen til Birka ble ganske stor da hun faktisk talt ikke skulle lufte mannen i koblet.  

Skjalg var effektiv og flink. Han er ikke slik som meg; Jeg kan nemlig vibrere stillestående, snakke på inn og ut pust. Bevege armer og ben uavhengig av hverandre. Hoppe, løpe, skrike, brøle, pipe, plystre på en gang. Jeg kan utstråle fire tusen to hundre og seksognitti signaler og grimaser på rappen som da mine omgivelser må forholde seg til. I tillegg til dette, utsonder jeg en aura av svette og prestasjonsangst som jeg samtidig skal fortrenge med mitt tøffe ytre. Det er dette Birka dyret er vant til.

Nå skulle hun forholde seg til en som sier minimalt og som i tillegg skulle bestemme over henne. Det begynte utrolig bra. Det gikk ikke så mange minuttene før Birka innfant seg med at; Fasiken, her må jeg visst gå rolig ved siden og ikke dra i båndet.

Jeg så hun satte frustrerte øyne på meg, jeg ignorerte henne fullstendig og overlatte henne helt til monsteret som hun trasket ved siden av.

Da fant mannen ut at han skulle snu. Det ble litt formeget for Birka og jeg så at dette kunne bli trøblete.  Det toppet seg nok en smule i toppen på mannen som skulle ta hunden fra sin elskede mester, men det ble sånn at mannen klarte å samle seg. Hadde han ikke funnet roen, tatt et dypt pust og vist autoritet; Ja da hadde han fått en advarsel i kveld.

Jeg stod litt “fjetra” og så på, var vel klar til å brøle om noe skulle skje. Det som skjedde var at Skjalg kom gående mot meg med Birka i slakt bånd, ja tru det den som vil, men det var nå det som skjedde.

Etter turen sa jeg at det var rett før han ble “klippa” og det hadde han kjent. Han kjente han var på vei til å gå for langt og han kjente at B kom til å “reagere” om han ikke hadde tatt en annen vending. Jeg applauderer for gubben!

Men vi er da ikke ferdig med turen enda.

Vi trasket videre og Skjalg jobber med Birka, det går riktig flott dette her.

Jeg holder jo helt totalt kjeft, noe som er skrekkelig vanskelig og du hele tiden tar deg selv i å forme munnen til ord og lyder. 

Men så måtte jeg spør om ikke han kunne gi henne litt fri så hun kom på do i det minste..

Jo da det kunne han. Jeg smuglet ballen over til han og ba han kaste den. Flere ganger kastet han og Birka kom tilbake til han, de koste seg svært. Hadde ikke mannen og Birka gått turen og snakket sammen før ballkastingen, ja da hadde ikke B om det smalt et visst sted gått med Ballen til mannen. Det var ene og alene den relasjonen som ble bygget opp på den biten vi hadde gått til nå, som var avgjørende for hvor hvit B var interessert i å levere fra seg gummiklumpen til han.

Jeg stod sileppa i bak kant og hadde “mistet” hunden min. Hun hadde ikke øye for meg.

B ble koblet igjen og vi gikk videre. Vi kom på et spor, jeg tror det må ha vært katt. B blir overiverig og kroppen vokser og jeg lurer svær på hva som nå kom til å skje…

Men mannen, han var blitt hjernevasket av 10 timer med Secar og satte inn støtet, det ble ikke kattejakt, det ble ikke en gang snusing i bakken!

Vi trasket videre og endelig syntes Skjalg at B skulle få fri og løpe løs. Jeg kunne ikke vært mer ening og gledet meg til å gi henne en klapp eller to. Men neida, det var jo mannen med lina som hadde ballen, så hun danset like godt rundt han.

Videre kom vi på rådyrspor. Phu, jeg kunne i alle fall si at her er det dyr og det har enten gått sånn eller slik så du må rope. Han roper og B kommer. Han kaster ball og får en ny 10′er. Klok er han også for han mener bestemt at B bør kobles nå som det er så ferskt dyrespor.

Han kobler og litt Secar Millan strategi gjør at det ikke blir noe Rådyr jakt, det blir ikke snus i bakken på den deilige rådyr lukten heller..

Vi får se dyret, det kommer sprettene over høgstflata og B girer seg. Hun har fått beskjed om å sitte fint, og det gjør hun, men ikke uten verbal protest.

Nå får Skjalg et nytt problem, B er så tent på dyret og frustrasjonen over å måtte forholde seg til den mannen som hun ellers ville dratt nesegrus bobler godt i henne nå. Gå rolig å ikke snuse, svarte så vanskelig! B lager lyder som jeg nesten aldri har hørt hos henne, hun prøver så hardt hun kan med lyd (hun går fint) å komme seg løs fra mannen så hun kan hygge seg med en liten rådyrjakt..

Her tror jeg at om ikke Skjalg hadde vært så sterk og standhaftig her, ja da hadde han jammen meg fått en hund som hadde hylt, skreket, vært frustrert og ei skikkelig drittbikje. Men igjen, Birka gikk ut med 0 poeng.

Etter passert faresone da harmoni og kjemi var på plass, mente Skjalg at det var fri tid igjen. Birka ble sluppet og han ropte et par ganger på henne, hun kom rett til han så fornøyd. Skjalg uttrykte sin begeistring for henne og hun belønnet han ved å paraderte ved siden av han og tittet opp til en ny leder.

Sitat Skjalg etter at hun gjorde dette; Det der trodde jeg ikke på sjøl en gang!

Selv om jeg ble sileppa, så var det utrolig moro å observere.

Jeg ble rørt og er imponert