Det startet natt til lørdag med graving og forberedelser. Birka kommer med gryntelyd, peser og sliter med utblokkering. Første valpen kommer kl 11.05 på formiddagen en flott grå tispe. Fra dette tidspunkt er Birka rolig og har full fokus på valpene sine. Hun føder stille den ene valpen etter den andre. Hun fikser alt selv, jeg kjenner etter at luftveier er klare og at alt er fint. Hjelper med litt tørking så hun får stelt seg selv også. Frem til 9. valpen er tiden mellom valpene helt i henhold til den store kloke boken, som forteller deg alt du bør vite om fødsler, normaliteten og avvik.
Jeg trodde ikke hun var ferdig for magen var enda for stor, men timene gikk. Heldigvis så er jeg ganske kald og rolig og lar timene jobbe for oss. I fire tia, altså seks syv timer etter siste valp kommer det enda en stor grå tispe. Livskraftig og fin. Nå har Birka fått hele 10 valper og jeg er temmelig sikker på at det var den siste. Hun spiser godt, hun er ute og får luftet seg flere ganger og er selvfølgelig sliten, men har fått glimt i øynene og er seg selv igjen, både i kropp og sjel. Det er nå jeg oppdaterer siden min og har tatt det for gitt at det hele er over.
Birka er fortsatt litt stor i buken, men myk og fin. Hun har fått mange valper og det er klart at man bærer litt preg umiddelbart etter fødsel. Vel vi sitter og spiser og Thelma sier litt skøyeraktig: Mamma; kanskje det kommer flere….? Men det benektet jeg sterkt, hun kan jo ikke føde til evig tid sier jeg til lille jenta mi. Men Thelma kan opplyse om at hun har veer! What!?!?!?! Ja så sandelig har hun det! Trekker buken opp og om litt har hun presset ut tispe nummer 8 og hun har 11 valper! Jeg var ganske sikker på at dette ikke kunne være liv laga så lenge etter. Det var gått over 12 timer siden sist. Men her kom siste tispe og hun er like kvikk og sugeklar som alle de andre har vært før henne. Det er helt utrolig.
Nå kjente jeg virkelig at hodepinen satte seg bom fast. Nå ringer jeg andre erfarende jordmødre, og veterinær, ja alle som kan gi meg råd. Det ender med røntgen og det er heldigvis ingen flere valper i magen. Jeg senker skuldre og slapper av.
Om jeg ikke hadde hatt den fulle og hele råderett, om jeg ikke hadde hatt så mye is i magen, da hadde hun vært under kniven på lørdagen ved midnatt. Slik skulle det altså ikke gå og nå ligger hun med ro og harmoni i valpekassa.
Jeg er så glad det hele gikk så bra! 
Her ligger hele gjengen!
Mtorg