Mai

Den beste tia på året

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gresset gror :-D

Ja det er utrolig hva som skjer når vårlufta kommer, sola varmer, fuglene synger og snart må jeg klippe plenen

Jeg fikk plutselig en ulidelig lyst til å ta noen bilder, så i dag ble det noen hundre stykker.

Det er tid for Paddeparring og det er litt fancy synes jeg da Vi har importert noen til bekken her også, så får vi se om det blir rumpetroll etter hvert…. Et par salamandere fikk jeg også øye på i dag. Kuuult, har ikke sett de små snyggingene siden jeg var unge selv.

La ut noen bilder fra hundehusbyggingen og diverse andre vårbilder.  Jeg har vært så håpløst fraværende på denne siden min at jeg synes riktig jeg skyller mine trofaste tittere en liten bildekavalkade. God fornøyelse

Mange bilder av Birka…. ; Nææææsj, aldri verden!

En annerledes tur…

En tur er en tur liksom, men i dag var det tur nr. to som var helt utenom det vanlige. Tur nr. to var lufting av mannen, han luftes nemlig også med ujevne mellomrom…

I korte trekk så er ikke mannen en hundemann.

Han har prøvd sporadisk å snakke, rope på Birka uten hell,  hun ignorerer han fullstendig.  Skjalg og Birka har en ikke eksistens for hverandre. Det har hent Birka har gått en tur eller to med Skjalg i bånn. Men i hennes syv år gamle liv, kan disse turene telles på en hånd og er beskrevet som grufulle.

Nå har det seg sånn at jeg fikk låne hele serien med Cesar Millan av en venninne. Jeg hadde enda ikke fått rota meg til å begynne å se på filmene etter flere uker. Skjalg derimot hadde lyst til å se videoen, så han kjørte i gang her om kvelden. Jeg så noen av episodene, det er sabla imponerende hva den mannen ordner opp i, han er en mann etter mitt hjerte. Men det er mye det samme som går igjen, så for min del ble det begrenset hvor mye jeg så på.

I dag så altså husbonden siste dvd plata med Secar og lurte på om ikke vi skulle gå luftetur. Jeg ante noen ugler, og vel ute kastet jeg båndet til Birka over til Skjalg og sa versegod Cesar. Jeg hadde også smuglet med en ball.

Vi la i vei. Jeg hundeløs og taus.

Det gikk i rykk og napp bokstavlig talt. Birka har jo hatt Skjalg i bånn før et par ganger, så hun visste jo selvsagt at han der kan vi få opp farta på. Men den gang ei, her skulle det bli en kamp om hvem som skulle lede ann og frustrasjonen til Birka ble ganske stor da hun faktisk talt ikke skulle lufte mannen i koblet.  

Skjalg var effektiv og flink. Han er ikke slik som meg; Jeg kan nemlig vibrere stillestående, snakke på inn og ut pust. Bevege armer og ben uavhengig av hverandre. Hoppe, løpe, skrike, brøle, pipe, plystre på en gang. Jeg kan utstråle fire tusen to hundre og seksognitti signaler og grimaser på rappen som da mine omgivelser må forholde seg til. I tillegg til dette, utsonder jeg en aura av svette og prestasjonsangst som jeg samtidig skal fortrenge med mitt tøffe ytre. Det er dette Birka dyret er vant til.

Nå skulle hun forholde seg til en som sier minimalt og som i tillegg skulle bestemme over henne. Det begynte utrolig bra. Det gikk ikke så mange minuttene før Birka innfant seg med at; Fasiken, her må jeg visst gå rolig ved siden og ikke dra i båndet.

Jeg så hun satte frustrerte øyne på meg, jeg ignorerte henne fullstendig og overlatte henne helt til monsteret som hun trasket ved siden av.

Da fant mannen ut at han skulle snu. Det ble litt formeget for Birka og jeg så at dette kunne bli trøblete.  Det toppet seg nok en smule i toppen på mannen som skulle ta hunden fra sin elskede mester, men det ble sånn at mannen klarte å samle seg. Hadde han ikke funnet roen, tatt et dypt pust og vist autoritet; Ja da hadde han fått en advarsel i kveld.

Jeg stod litt “fjetra” og så på, var vel klar til å brøle om noe skulle skje. Det som skjedde var at Skjalg kom gående mot meg med Birka i slakt bånd, ja tru det den som vil, men det var nå det som skjedde.

Etter turen sa jeg at det var rett før han ble “klippa” og det hadde han kjent. Han kjente han var på vei til å gå for langt og han kjente at B kom til å “reagere” om han ikke hadde tatt en annen vending. Jeg applauderer for gubben!

Men vi er da ikke ferdig med turen enda.

Vi trasket videre og Skjalg jobber med Birka, det går riktig flott dette her.

Jeg holder jo helt totalt kjeft, noe som er skrekkelig vanskelig og du hele tiden tar deg selv i å forme munnen til ord og lyder. 

Men så måtte jeg spør om ikke han kunne gi henne litt fri så hun kom på do i det minste..

Jo da det kunne han. Jeg smuglet ballen over til han og ba han kaste den. Flere ganger kastet han og Birka kom tilbake til han, de koste seg svært. Hadde ikke mannen og Birka gått turen og snakket sammen før ballkastingen, ja da hadde ikke B om det smalt et visst sted gått med Ballen til mannen. Det var ene og alene den relasjonen som ble bygget opp på den biten vi hadde gått til nå, som var avgjørende for hvor hvit B var interessert i å levere fra seg gummiklumpen til han.

Jeg stod sileppa i bak kant og hadde “mistet” hunden min. Hun hadde ikke øye for meg.

B ble koblet igjen og vi gikk videre. Vi kom på et spor, jeg tror det må ha vært katt. B blir overiverig og kroppen vokser og jeg lurer svær på hva som nå kom til å skje…

Men mannen, han var blitt hjernevasket av 10 timer med Secar og satte inn støtet, det ble ikke kattejakt, det ble ikke en gang snusing i bakken!

Vi trasket videre og endelig syntes Skjalg at B skulle få fri og løpe løs. Jeg kunne ikke vært mer ening og gledet meg til å gi henne en klapp eller to. Men neida, det var jo mannen med lina som hadde ballen, så hun danset like godt rundt han.

Videre kom vi på rådyrspor. Phu, jeg kunne i alle fall si at her er det dyr og det har enten gått sånn eller slik så du må rope. Han roper og B kommer. Han kaster ball og får en ny 10′er. Klok er han også for han mener bestemt at B bør kobles nå som det er så ferskt dyrespor.

Han kobler og litt Secar Millan strategi gjør at det ikke blir noe Rådyr jakt, det blir ikke snus i bakken på den deilige rådyr lukten heller..

Vi får se dyret, det kommer sprettene over høgstflata og B girer seg. Hun har fått beskjed om å sitte fint, og det gjør hun, men ikke uten verbal protest.

Nå får Skjalg et nytt problem, B er så tent på dyret og frustrasjonen over å måtte forholde seg til den mannen som hun ellers ville dratt nesegrus bobler godt i henne nå. Gå rolig å ikke snuse, svarte så vanskelig! B lager lyder som jeg nesten aldri har hørt hos henne, hun prøver så hardt hun kan med lyd (hun går fint) å komme seg løs fra mannen så hun kan hygge seg med en liten rådyrjakt..

Her tror jeg at om ikke Skjalg hadde vært så sterk og standhaftig her, ja da hadde han jammen meg fått en hund som hadde hylt, skreket, vært frustrert og ei skikkelig drittbikje. Men igjen, Birka gikk ut med 0 poeng.

Etter passert faresone da harmoni og kjemi var på plass, mente Skjalg at det var fri tid igjen. Birka ble sluppet og han ropte et par ganger på henne, hun kom rett til han så fornøyd. Skjalg uttrykte sin begeistring for henne og hun belønnet han ved å paraderte ved siden av han og tittet opp til en ny leder.

Sitat Skjalg etter at hun gjorde dette; Det der trodde jeg ikke på sjøl en gang!

Selv om jeg ble sileppa, så var det utrolig moro å observere.

Jeg ble rørt og er imponert 

Sol, Snø, Ski

 

Så har det da vært et vanvittig flott vær i noen dager. Sol og vinterpyntet landskap. Om det så har vært en del minus, hva gjør vel det. Om man ikke kan glede seg over disse dagene er man i kategorien svært sær. Jeg for min del smiler fra øre til øre over gnistrende skimuligheter og har kost meg veldig med ski på bena stort sett hver dag. I dag ble til og med posten hentet med skia på

I dag skulle vi til Vegårshei og turløypa på 14 km skulle vi gå, så da fikk jeg testet litt på smøringen før avreise

Silkeføre var det! Tre trette damer med fire trette hunder kunne returnere Tvedestrand.

Denne værkombinasjonen skulle prøves ut oftere av værgudene. Det er jo rene prospektkortet utafor om dagene Nytt utrykk; De tre S’ene! SOL, SNØ, SKI Vi går for SSS

Lagt ut noen bilder også.. 

 

 

 

 

 

 

Skrevet på en tirsdag..

 

Dagene går og snart er det gått tre uker siden lille jenta brakk beinet. Noen ganger er man glad tida flyr

Hun er ved godt mot, selv om temperamentet noen ganger må kjøles ned. Vi bruker minus gradene. Bare å sette henne i snøen noen minutter så slutter det å frese til slutt T har begynt i Bhg igjen og det er så utrolig bra både for henne og ikke minst meg. Begrenset hvor underholdene jeg klarer å være over lengre tid.

Søndag var det premie dag for Marie og Hjalmar. De ble premiert for å være så flinke søsken til en lillesøster med brukket fot.

Tur til Gautefall med slalåm hele dagen var premien. Jeg klarte også å få overtalt flere til å bli med. Det var så strålende at jeg kan ikke beskrive det med ord. Sol fra klar himmel og 30cm nysnø. Kamera var ikke med, for i en slalåmbakke er det faktisk vanskelig å ta bilder når du skal ha fokus på barn og ikke minst finne frem gamle kunster selv. Forholdene var optimale og vi hadde en fantastisk dag, ikke mer å si om det.

 

Så leser jeg på brukshundforumet en tråd som Work har lagt ut. Det blir diskutert byttedrift, bytteforsvar, jakt, ja i det hele tatt mange av momentene som inngår i jaktfunksjonen.

Jeg er så glad for at det finnes noen gode ”gamle” som kan sette ord på betegnelser og gi forklaringer, så noen og en hver kan forstå. Det er også utrolig viktig at man kan se kvaliteter hele vegen hos hunder som ikke går på rene trenings-situasjoner, men på gutsen og viljen hos en hund.

Å ja, det er sant som vi vet mange av oss, Norge er for lite til å avle frem disse hundene som et fåtall kan eie. Men jeg er sikker på at den avlen som bruksfolket her i Norge legger sin sjel i, vil gi stor gevinst Etter min mening har den allerede gjort det.

Å sånn helt ærlig i skrivende fart; Det er jammen ikke så mange som har bruk for den hunden alle vil ha, ingen tørr å eie, men noen kan ha. I de fleste sportsgrener så er det faktisk greit at hunden er førbar for de fleste….

Vargfjell sine innlegg i debatten er verd å lese, de er informative og forklarende på en god måte.

Linken er til første siden av debatten, men om du er interessert er det bare å begynne å lese tråden. I skrivende stund er det tre sider.

Brukshundforumet

Utfordret av Tone…

- gå til fotomappen din
- ta den 6. mappen
- ta ut det 6. bilde
- sett bildet i bloggen din og skriv litt om det.
- inviter 6 andre venner til å bli med på denne utfordringen, link til dem og la de få vite det.

 

Bildemappe nr. 6 med bilde 6 er utsiktsbilde fra Åskollen i Bø i Telemark.

Det er Norsjø vi ser i det fjerne.

Ungene og jeg var der i høstferien 2008. På denne turen var Hjalmar med på sitt første rådyrfall og vi koste oss masse på Kennelen. Vi ble vartet opp hele uka, og høydepunktet var vel hjortekjøtt middag i det fri

Nordsjø har jeg flere gode minner fra. Vi har vært hit med båt om sommeren og besøkt gode venner på Hjuksebø. Vi har vært på krus på Norsjø ombord i Swanny, som det forøvrig også finnes bilder av i galleriet. ”Krus på nordsjø”.

Litt morsomt at det ble akkurat dette bilde, for Norsjø vekker bare gode minner hos meg.

Jeg sender samtidig et stort GRATTIS til Margit & Mikki som bestod vintergodkjenning i NRH. Nå er du i mål med både sommer og vinter. Her kan du besøke Kennel Bøjentans

 

Men dette var litt vanskelig for; Er det bildemappen i galleriet på siden min…? Dette er vel tryggest.  Er det bildemappe nr. 6 for eller bakfra..? Eller er det bildemappene som jeg har på maskinen…?

Jeg valgte fra siden min, og gikk forfra

 

Thelma min.

 

Thelma er i krykkegang, og har mistet enda en tann.
Hun er tapper og blid, selv om dette tar tid.
Vi griner og ler, dette er ikke fear.
Men Thelma har smilet, til selve livet.
Hun kjemper hver dag uten det minste klag.
Hun har et utrolig humør, selv om det klør.

Hun er sola vår, selv om hun ikke går.

Noen uker til, du løpe rundt igjen vil.

 

Stor dag for Thelma!

Siden denne siden var ment å være om Birka får jeg ta henne først i dag. Hun tok frem oksekreftene sine og imponerte meg igjen med sitt pågangsmot. Ikke noe eller noen kunne stoppe henne i draget i dag.

Siden Thelma har brukket fot, var pulk eneste løsningen for å få henne med ut og jeg mente Birka skulle klare å dra henne til den bestemte standplass. Jeg kunne jo også hjelpe til om det skulle bli tøft, noe jeg regnet med. Men den gang ei, jeg hadde mer en nok med å holde tempo oppe så ikke lina frem skulle bli stram. Thelma med sine 22 kg netto i pulken, dro hun med krom hals. Lasten totalt var sikkert opp mot 40 kg. Dugelig altså for noen krefter hun kan hente frem den ”lille” hunden. Det var ikke lange biten vi skulle, men allikevel. Hun dro pulk et par tre km tilsammen i dag, oppover som nedover.

Det var morgen og tlf kimte om at det var ut på ski, det var bål, kakao, pølser, vafler og sol. Hvem kunne motstå det, en strålende vinterdag. Thelma ble i fjord vinter erklært for tung for pulk og jeg solgte den. Så i dag måtte jeg på låna til søster.

Hun stilte med pulken klar til bruk. Vindskjermen var skrudd av og sauefellen godt plassert med drag påmontert. Det var dekket bord og vi kunne bare lirke Thelma under trekket.

Hun var svært fornøyd, og var klar for tur. De var to, Birka liker å trekke og hun rygget inn i draget hun ble servert. At lasten var tung i dag brydde hun seg ikke om. Da må bare farten være god nok mente hun. Jeg var spendt på hvordan det ville gå med T sitt ben på humpete underlag innover. Men hun klaget ikke, ikke et ord sa hun om at det var vondt. Det verste var i grunn at pulken fikk en svært skeiv stilling ettersom det var hjulspor etter ATV stedvis. Men vi kom oss helskinnet frem til målet og T kom seg ut for første gang siden onsdag!

Jeg skulle hatt to av Birka nå! En liten tur er greit, men noen lengre tur skal hun ikke utsettes for alene. Jeg må nok på bygda å låne mer firbent power tenker jeg. For med denne snøen må jeg prøve å få med meg T på flere turer. Hun er selvsagt sykemeldt fra Bhg som hun elsker.

At temperamentet mitt fikk fritt utløp ved en uheldig plassert kommentar i mine ører, og at en verbal overhøvling kom til uttrykk. Nei, det har jeg ikke behov for å utdype nærmere I dag er faktisk gleden ved at T kom seg ut den aller, aller største og overskygger alt annet

Bilder finner du i galleriet

Bånn Gass med Thelma Brems

Thelma lever opp til navnet sitt i dobbel betydning nå. Thelma er et engelsk navn og betydningen er av et gresk ord for VILJE! Her har vi helt uten å vite det fått riktig navn på rett person. Hva jeg mener med det kan du lese mer om under personlighetene til husets barn. Du finner linken “om barna” på siden Monica.

Men navnet Thelma er også en brems. Det er en mangnetbrems som brukes på store tunge kjøretøy, og da hovedsaklig på busser, siden bremsen gir lite støy. Hvilket ikke er i overensstemmelse med den Thelma jeg har her i huset Men nå er Thelma – thelma brems. Hun har brukket foten sin, og det i slalåmbakken. Hun tok (ufrivillig) forlengs salto, og leggen knakk i støvel kanten. Jeg fikk lagt henne ned på den siden som ikke var vond. Trakk opp dressen men kunne ikke se noe galt. T er ingen pyse, tvert i mot biter hun mer tennene sammen så jeg visste at noe var riv ruskende galt. Jeg fikk sammen med en annen dame av henne skoa, vet ikke helt om dette var helt klokt, men de kom nå av. Jeg sa jeg trodde foten var brukket, den kjentes ubehagelig slapp ut. Vi fikk henne på båre ned til bilen og ”losset” henne inn ved hjelp av et ullpledd. Jeg fikk stabilisert benet med hansker og klær så gått jeg kunne og hun lå bak, over meg og Marie. Marie var kjempeflink, hun satt stille som en mus. Det var bare munnen som beveget seg ustanslig på henne. Hjalmar sa ikke et ord.

En stor takk til hjelpsomme mennesker på Vegårshei.

Vi hadde tre kvarter å kjøre til legevakta, det er lenge det, med så store smerter i beinet. Det gikk etter forholdene ganske bra, da vi bare kom oss ut på bar vei og hun slapp humpene.

Når uhellet først er ute er jeg glad vi bor i velferds Norge. Jeg ringte og meldte fra at vi var på vei, og ble raskt ekspedert på legevakten. Ikke mindre en to leger, en sykepleier, en anestesilege og Skjalg var i sving da foten fikk gips helt opp til midten av låret.

Vi kom bort hele troppen og søsknene til T fikk være med på det meste. De ble inkludert etter beste evne. De fikk ros også, for å være flinke av sykesøster. Det var koselig, fort gjort å glemme dem når fokus blir så stort på en person. Jeg tror det var bra de fikk være med på alt sammen, om de hadde blitt tatt ut av situasjonen som de tross alt var midt oppi hadde de nok sittet med mange tanker i mange timer. Så selv om kl ble midnatt før vi tok natta på onsdag, gjør det ingenting.

Etter en noe uryddig avslutning på uka skal vi inn i neste med vanlig aktiviteter for de som er på beina. Så nå blir det bånn gass med Thelmabrems Det blir omtrent som å kjøre bil med brekket på. Det går, men det går litt tråere.

En gjør seg noen tanker når uhellet er ute. Bindingene til T skulle slått seg ut, og det er jo vårt ansvar at utstyr er i orden. De slo seg altså ikke ut og da får vi stor skyldfølelse for det som skjedde.

En mager trøst er det at en bekjent som var i bakken hadde umiddelbart sjekket bindingene til sine barn, som var stilt inn fra butikk for noen uker siden. Han konkluderte med det samme, at skoen satt for hardt. Så selv om man tror ting er i den skjønneste orden, er det ikke alltid sånn. Bindingene til T var bare sjekket av oss, og det var ikke godt nok. Så til alle andre som utøver denne galskapen; dobbeltskjekk utstyret!

T får fortsette sin karriere neste sesong, hun er ikke av kaliberen som gir opp heldigvis.

Så må jeg skryte litt av storebror og storesøster, de viser stor omtanke for den lille snupperulla som ikke er det minste mobil enda. Det er godt å se, når hverdagen oppfattes som ganske turbulent mellom de tre ungene mine. Da får jeg bekreftet at de tross alt bryr seg om hverandre. Ikke at jeg tvilte på det, men nå vises det godt. Ja det blir nokk å reflektere over i noen uker fremmover. Man tar alt som en selvfølge i en vanlig hverdag og får ikke satt pris på det gode livet en egentlig har.

Nå skal vi få T til å bruke krykker, bare det slutter og verke som verst, da tenker jeg det blir andre boller. Når vilja blir større en bremsen

Thelma hilser, hun setter stor pris på alle hilsninger, presanger og sykebesøk. Da får hun fokus på litt annet en det vonde beinet sitt

 

 

Ari lever og Grimstad er “død”!

Jeg liker Ari Behn bedre å bedre!

Om jeg hang meg opp i hans noe snodige væremåte i mine øyne, har jeg forandret syn på han.

Jeg liker kongefamilien vår, om ikke alle personene tiltaler meg helt inn i hjerterota så står de for mange gode verdier. Da prinsessen valgte Ari som mann var jeg en smule skeptisk, men har ingen forutsetninger for å dømme han utover det jeg har sett på TV.

Jeg har ikke lest noe av hva han har skrevet, det sier for så vidt ikke noe om hans person heller. Men jeg har hengt meg opp i hva VG skriver de siste dager og så nå på red. 1.

Jeg så ikke på alt, måtte faktisk gå og lage meg en kopp te, for jeg var virkelig brydd på Ari sine vegne.

Ansettelses forhold til Grimstad ved det kongelige hoff har nok tatt en stor del av plassen til det faktisk Ari ønsket å komme frem med her.  Det er jo pressen i et nøtteskall, velger å legge fokus på en smule av det faktiske budskap.

Om jeg ble brydd, hva måtte ikke Ari selv bli, om det har vært en befrielsens dag som han sa, så kostet det også. Det kunne man da lett se på pulsen i tinningen, kjevenemusklene som hoppet opp og ned og de røde øreflippene Det skal god rygg til å bære i denne debatten som han har brakt på bane. – Respekt!

Vel, jeg synes virkelig det er på sin plass at noen sier i fra. Å grave i andres private liv, synse, mene, lage historier og fantasier er noens levebrød og gir igjen andre velvære. Det slukes rått av sultende ulver som fråtser i sladder. Om de er sanne eller ei, det bryr vi oss ikke om, men når noe står skrevet og man har lest det så er det jo så godt som helt sant…

At det kan være grenser for hva man skal finne seg i det skjønner jeg godt, og når hakkingen er totalt enveis så er det jammen bra at ridderen finnes.

Det var det damen fra VG kalte han; En god gammeldags ridder som skulle ut og ta seg og sitt i forsvar. En sammenligning som så ut til å falle i god jord hos forfatteren. Å helt ærlig, hvem ville ikke like å ha en ridder å omgås med….

Hva slags utfall dette får vites ikke, men jeg liker godt når det er toveis kommunikasjon.

Jo da jeg elsker også sladder og leser synsing og ymsing med grådig blikk, men det er råbra at vi kan få en angriper fra den plagede part, da blir det straks mer spennende og jeg tror også det er sunt for journalistikken i sin helhet, for den kan til tider være nådeløs og grenseløs. Hvem ønsker ikke mer fear play

Jeg velger parti og heier på Ari, jeg tror han snakker sant.

Heia Ari, stå på!

 

Ps; Jeg skjønner behovet for å skrike ut, det har jeg også, støtt å stadig. Men å vente i åtte år da mann. Synes tålmodighet er en dyd, men det får da være grenser.

Om Ari kan ta livet av Grimstad, som forøvrig ble erklærte død i Red. en av Ari selv, skal jeg få hunden min til å gå på månen. Omtrent like sannsynlig, men ingenting skal være uprøvd, og oppmerksomhet ved slike uoppnåelige stunt får man jo også…