Utfordret av Tone…

- gå til fotomappen din
- ta den 6. mappen
- ta ut det 6. bilde
- sett bildet i bloggen din og skriv litt om det.
- inviter 6 andre venner til å bli med på denne utfordringen, link til dem og la de få vite det.

 

Bildemappe nr. 6 med bilde 6 er utsiktsbilde fra Åskollen i Bø i Telemark.

Det er Norsjø vi ser i det fjerne.

Ungene og jeg var der i høstferien 2008. På denne turen var Hjalmar med på sitt første rådyrfall og vi koste oss masse på Kennelen. Vi ble vartet opp hele uka, og høydepunktet var vel hjortekjøtt middag i det fri

Nordsjø har jeg flere gode minner fra. Vi har vært hit med båt om sommeren og besøkt gode venner på Hjuksebø. Vi har vært på krus på Norsjø ombord i Swanny, som det forøvrig også finnes bilder av i galleriet. ”Krus på nordsjø”.

Litt morsomt at det ble akkurat dette bilde, for Norsjø vekker bare gode minner hos meg.

Jeg sender samtidig et stort GRATTIS til Margit & Mikki som bestod vintergodkjenning i NRH. Nå er du i mål med både sommer og vinter. Her kan du besøke Kennel Bøjentans

 

Men dette var litt vanskelig for; Er det bildemappen i galleriet på siden min…? Dette er vel tryggest.  Er det bildemappe nr. 6 for eller bakfra..? Eller er det bildemappene som jeg har på maskinen…?

Jeg valgte fra siden min, og gikk forfra

 

Thelma min.

 

Thelma er i krykkegang, og har mistet enda en tann.
Hun er tapper og blid, selv om dette tar tid.
Vi griner og ler, dette er ikke fear.
Men Thelma har smilet, til selve livet.
Hun kjemper hver dag uten det minste klag.
Hun har et utrolig humør, selv om det klør.

Hun er sola vår, selv om hun ikke går.

Noen uker til, du løpe rundt igjen vil.

 

Stor dag for Thelma!

Siden denne siden var ment å være om Birka får jeg ta henne først i dag. Hun tok frem oksekreftene sine og imponerte meg igjen med sitt pågangsmot. Ikke noe eller noen kunne stoppe henne i draget i dag.

Siden Thelma har brukket fot, var pulk eneste løsningen for å få henne med ut og jeg mente Birka skulle klare å dra henne til den bestemte standplass. Jeg kunne jo også hjelpe til om det skulle bli tøft, noe jeg regnet med. Men den gang ei, jeg hadde mer en nok med å holde tempo oppe så ikke lina frem skulle bli stram. Thelma med sine 22 kg netto i pulken, dro hun med krom hals. Lasten totalt var sikkert opp mot 40 kg. Dugelig altså for noen krefter hun kan hente frem den ”lille” hunden. Det var ikke lange biten vi skulle, men allikevel. Hun dro pulk et par tre km tilsammen i dag, oppover som nedover.

Det var morgen og tlf kimte om at det var ut på ski, det var bål, kakao, pølser, vafler og sol. Hvem kunne motstå det, en strålende vinterdag. Thelma ble i fjord vinter erklært for tung for pulk og jeg solgte den. Så i dag måtte jeg på låna til søster.

Hun stilte med pulken klar til bruk. Vindskjermen var skrudd av og sauefellen godt plassert med drag påmontert. Det var dekket bord og vi kunne bare lirke Thelma under trekket.

Hun var svært fornøyd, og var klar for tur. De var to, Birka liker å trekke og hun rygget inn i draget hun ble servert. At lasten var tung i dag brydde hun seg ikke om. Da må bare farten være god nok mente hun. Jeg var spendt på hvordan det ville gå med T sitt ben på humpete underlag innover. Men hun klaget ikke, ikke et ord sa hun om at det var vondt. Det verste var i grunn at pulken fikk en svært skeiv stilling ettersom det var hjulspor etter ATV stedvis. Men vi kom oss helskinnet frem til målet og T kom seg ut for første gang siden onsdag!

Jeg skulle hatt to av Birka nå! En liten tur er greit, men noen lengre tur skal hun ikke utsettes for alene. Jeg må nok på bygda å låne mer firbent power tenker jeg. For med denne snøen må jeg prøve å få med meg T på flere turer. Hun er selvsagt sykemeldt fra Bhg som hun elsker.

At temperamentet mitt fikk fritt utløp ved en uheldig plassert kommentar i mine ører, og at en verbal overhøvling kom til uttrykk. Nei, det har jeg ikke behov for å utdype nærmere I dag er faktisk gleden ved at T kom seg ut den aller, aller største og overskygger alt annet

Bilder finner du i galleriet

Bånn Gass med Thelma Brems

Thelma lever opp til navnet sitt i dobbel betydning nå. Thelma er et engelsk navn og betydningen er av et gresk ord for VILJE! Her har vi helt uten å vite det fått riktig navn på rett person. Hva jeg mener med det kan du lese mer om under personlighetene til husets barn. Du finner linken “om barna” på siden Monica.

Men navnet Thelma er også en brems. Det er en mangnetbrems som brukes på store tunge kjøretøy, og da hovedsaklig på busser, siden bremsen gir lite støy. Hvilket ikke er i overensstemmelse med den Thelma jeg har her i huset Men nå er Thelma – thelma brems. Hun har brukket foten sin, og det i slalåmbakken. Hun tok (ufrivillig) forlengs salto, og leggen knakk i støvel kanten. Jeg fikk lagt henne ned på den siden som ikke var vond. Trakk opp dressen men kunne ikke se noe galt. T er ingen pyse, tvert i mot biter hun mer tennene sammen så jeg visste at noe var riv ruskende galt. Jeg fikk sammen med en annen dame av henne skoa, vet ikke helt om dette var helt klokt, men de kom nå av. Jeg sa jeg trodde foten var brukket, den kjentes ubehagelig slapp ut. Vi fikk henne på båre ned til bilen og ”losset” henne inn ved hjelp av et ullpledd. Jeg fikk stabilisert benet med hansker og klær så gått jeg kunne og hun lå bak, over meg og Marie. Marie var kjempeflink, hun satt stille som en mus. Det var bare munnen som beveget seg ustanslig på henne. Hjalmar sa ikke et ord.

En stor takk til hjelpsomme mennesker på Vegårshei.

Vi hadde tre kvarter å kjøre til legevakta, det er lenge det, med så store smerter i beinet. Det gikk etter forholdene ganske bra, da vi bare kom oss ut på bar vei og hun slapp humpene.

Når uhellet først er ute er jeg glad vi bor i velferds Norge. Jeg ringte og meldte fra at vi var på vei, og ble raskt ekspedert på legevakten. Ikke mindre en to leger, en sykepleier, en anestesilege og Skjalg var i sving da foten fikk gips helt opp til midten av låret.

Vi kom bort hele troppen og søsknene til T fikk være med på det meste. De ble inkludert etter beste evne. De fikk ros også, for å være flinke av sykesøster. Det var koselig, fort gjort å glemme dem når fokus blir så stort på en person. Jeg tror det var bra de fikk være med på alt sammen, om de hadde blitt tatt ut av situasjonen som de tross alt var midt oppi hadde de nok sittet med mange tanker i mange timer. Så selv om kl ble midnatt før vi tok natta på onsdag, gjør det ingenting.

Etter en noe uryddig avslutning på uka skal vi inn i neste med vanlig aktiviteter for de som er på beina. Så nå blir det bånn gass med Thelmabrems Det blir omtrent som å kjøre bil med brekket på. Det går, men det går litt tråere.

En gjør seg noen tanker når uhellet er ute. Bindingene til T skulle slått seg ut, og det er jo vårt ansvar at utstyr er i orden. De slo seg altså ikke ut og da får vi stor skyldfølelse for det som skjedde.

En mager trøst er det at en bekjent som var i bakken hadde umiddelbart sjekket bindingene til sine barn, som var stilt inn fra butikk for noen uker siden. Han konkluderte med det samme, at skoen satt for hardt. Så selv om man tror ting er i den skjønneste orden, er det ikke alltid sånn. Bindingene til T var bare sjekket av oss, og det var ikke godt nok. Så til alle andre som utøver denne galskapen; dobbeltskjekk utstyret!

T får fortsette sin karriere neste sesong, hun er ikke av kaliberen som gir opp heldigvis.

Så må jeg skryte litt av storebror og storesøster, de viser stor omtanke for den lille snupperulla som ikke er det minste mobil enda. Det er godt å se, når hverdagen oppfattes som ganske turbulent mellom de tre ungene mine. Da får jeg bekreftet at de tross alt bryr seg om hverandre. Ikke at jeg tvilte på det, men nå vises det godt. Ja det blir nokk å reflektere over i noen uker fremmover. Man tar alt som en selvfølge i en vanlig hverdag og får ikke satt pris på det gode livet en egentlig har.

Nå skal vi få T til å bruke krykker, bare det slutter og verke som verst, da tenker jeg det blir andre boller. Når vilja blir større en bremsen

Thelma hilser, hun setter stor pris på alle hilsninger, presanger og sykebesøk. Da får hun fokus på litt annet en det vonde beinet sitt

 

 

Ari lever og Grimstad er “død”!

Jeg liker Ari Behn bedre å bedre!

Om jeg hang meg opp i hans noe snodige væremåte i mine øyne, har jeg forandret syn på han.

Jeg liker kongefamilien vår, om ikke alle personene tiltaler meg helt inn i hjerterota så står de for mange gode verdier. Da prinsessen valgte Ari som mann var jeg en smule skeptisk, men har ingen forutsetninger for å dømme han utover det jeg har sett på TV.

Jeg har ikke lest noe av hva han har skrevet, det sier for så vidt ikke noe om hans person heller. Men jeg har hengt meg opp i hva VG skriver de siste dager og så nå på red. 1.

Jeg så ikke på alt, måtte faktisk gå og lage meg en kopp te, for jeg var virkelig brydd på Ari sine vegne.

Ansettelses forhold til Grimstad ved det kongelige hoff har nok tatt en stor del av plassen til det faktisk Ari ønsket å komme frem med her.  Det er jo pressen i et nøtteskall, velger å legge fokus på en smule av det faktiske budskap.

Om jeg ble brydd, hva måtte ikke Ari selv bli, om det har vært en befrielsens dag som han sa, så kostet det også. Det kunne man da lett se på pulsen i tinningen, kjevenemusklene som hoppet opp og ned og de røde øreflippene Det skal god rygg til å bære i denne debatten som han har brakt på bane. – Respekt!

Vel, jeg synes virkelig det er på sin plass at noen sier i fra. Å grave i andres private liv, synse, mene, lage historier og fantasier er noens levebrød og gir igjen andre velvære. Det slukes rått av sultende ulver som fråtser i sladder. Om de er sanne eller ei, det bryr vi oss ikke om, men når noe står skrevet og man har lest det så er det jo så godt som helt sant…

At det kan være grenser for hva man skal finne seg i det skjønner jeg godt, og når hakkingen er totalt enveis så er det jammen bra at ridderen finnes.

Det var det damen fra VG kalte han; En god gammeldags ridder som skulle ut og ta seg og sitt i forsvar. En sammenligning som så ut til å falle i god jord hos forfatteren. Å helt ærlig, hvem ville ikke like å ha en ridder å omgås med….

Hva slags utfall dette får vites ikke, men jeg liker godt når det er toveis kommunikasjon.

Jo da jeg elsker også sladder og leser synsing og ymsing med grådig blikk, men det er råbra at vi kan få en angriper fra den plagede part, da blir det straks mer spennende og jeg tror også det er sunt for journalistikken i sin helhet, for den kan til tider være nådeløs og grenseløs. Hvem ønsker ikke mer fear play

Jeg velger parti og heier på Ari, jeg tror han snakker sant.

Heia Ari, stå på!

 

Ps; Jeg skjønner behovet for å skrike ut, det har jeg også, støtt å stadig. Men å vente i åtte år da mann. Synes tålmodighet er en dyd, men det får da være grenser.

Om Ari kan ta livet av Grimstad, som forøvrig ble erklærte død i Red. en av Ari selv, skal jeg få hunden min til å gå på månen. Omtrent like sannsynlig, men ingenting skal være uprøvd, og oppmerksomhet ved slike uoppnåelige stunt får man jo også…

Bånn gass.

Nå er vi kastet inn i 2009 og det startet brått. Etter en lang og fin juleferie er nå alt så godt som i rute. Det er ikke småtteri for aktiviteter og behov som skal dekkes. Mandag var det heistrening og byttedag i slalåmbakken. Vi dro opp for i år måtte det bli T sin tur til å prøve seg i skibakken. Jeg hadde ikke ski til henne men jammen fikk jeg kjøpt det brukt for en rimelig penge.

T er en luksusunge når det kommer til ting hun ikke har gjort før. Hun er ikke redd for å prøve og det tok ikke mange turene før hun begynte å få kontrollen. Utrolig greit, da er det lettere å være mor også, når ungene begynner å behersker ting selv. Puh, da har vi kommet over det verste småungestadiet.

Tirsdag er det drill for Marie, Tromme trening på Hjalmar og bading for Thelma, alt til forskjellige tider selvfølgelig. En aldeles grusom dag, men det er jo tirsdag uansett så hva gjør vel det. Tirsdag er den verste dagen i uka. Verst å stå opp, vi er fortsatt i begynnelsen av uka, og trøtte om kvelden. Egentlig rart at så mange aktiviteter er lagt til denne dagen som man egentlig bare skulle sovet over og våknet til onsdag som tross alt er mye bedre. Da er vi jo halvveis i uka om ikke anna.

Onsdag var vi i bakken igjen, måtte jo sette inn støtet nå som T hadde så god gli

Hun fortsatte der hun slapp, og nå kan hun både ploge, stoppe, svinge litt og tar heis som de andre. Tre timer i -15 var grådig kaldt, men med Vegårsheiingenes blide åsyn på alle kanter gikk det fort. Kamik bootsa mine holdt meg god og varm på føttene og enda til hadde jeg ski på bena og hadde noen turer i bakken jeg også. Slapp unna uten tryn, men duverden så klønete ellers da.

Torsdag er det svømmetrening, da bruker jeg og benytte vente tiden med litt trening eller tur med Birka, det ble ikke noe av denne torsdagen. Jeg ville opp på Princes og kjøpe meg et nytt ullteppe. Det er jo så mye salg men det teppe jeg skulle ha var det såklart ikke salg på. Det geniale er at på torsdager kan du kjøpe en vare til ordinær pris med 60 % avslag. Om du har gitt fra deg mail adr og sier kodeordet får du rabatten. Gjelder bare en vare pr. torsdag da.

Jeg returnerte med nytt Ludvig ullpledd som ble innvidd samme kveld til en krimstart på TV:-)

I dag, fredag er det kveldsåpent i bakken igjen, men jeg tror mor er litt sliten etter denne uka så det spørs om ikke jeg og “Ludvig” skal kose oss på sofaen isteden.

Det er mange syke folk for tiden, jeg våknet i dag med en mage som ikke var helt i golage. Bare sier det; Jeg vil ikke ha det, jeg vil ikke ha det, døra mi er stengt for basiller som dere. Men siden vi til stadig oppsøker pesthøl som skole, Bhg, treninger og ikke lever på isolat, så kan det vel komme en og anna basill innenfor dørstokken. Får håpe jeg tar kverken på utysket, før det sprer seg til hele kåken!

Formiddagene er heldigvis tilegnet meg for å gjøre det jeg ikke får gjort om ettermiddagen, det er både jeg og Birka glad for:-). Nå skal vi ha en fin helg, uten ubedene gjester som omgangsyke.

God Helg!

Gode Birka og Godt NYTT ÅR!

Vi har hatt noen fine dager på isen. Den er rimelig tykk nå og om man vil prøve bilen der så går det også bra, måler 30 cm i ose utløpet!

Bilder tok jeg en av dagene og må si jeg er imponert over smårollingenes innsats hva skøyter angår. Thelma hadde de så hvit på bena i fjor og i år så skulle en ikke tro hun hadde gjort annet. Tora som bor lenger vest, viste gode takter den ene dagen og den andre gikk hun faktisk talt på skøyter, snaut fire år. Synes det er bra jeg!

De litt eldre som har gått mer, spiller gjerne litt hockey. Den ulydige pucken går ikke alltid i den retningen som den er ment for. Derfor kommer det fort til at den forsvinner. Som regel finner vi den igjen i den retningen den tok, men her om dagen var den søkk vekk! Vi lette og vi lette å så kommer Marie til å huske på en sommer utenfor Lillesand hvor lille “pinky” forsvant i en eng av einerbær. Hvem andre en Birka fant igjen lille pinky i et villnis i et relativt stort område. Jo da hun ble satt i søk etter lille pinky og han ble funnet i god behold om men litt slimete.

Marie mente hardnakket at Birka kunne finne pukken, men jeg var usikker. Det er lenge siden hun har trent på disse oppgavene og sa det var nok en svunnet tid. Men i mitt indre viste jeg at om vi skal finne denne lille svart dingsen så er det kun Birka som kan gjøre det. Jeg hadde gått hele vannet rundt og tittet, ok så skal jeg gjøre et forsøk da. Vi hadde en puck til og jeg lot henne finne den et par ganger. Men den hadde jeg tross alt tatt i og var liksom ikke relevant med hva hun skulle finne syntes jeg. Vi gikk vannet rundt i kantene og Birka søkte tilsynelatende bra hun. Eneste området vi ikke hadde dekket nå var faktisk der vi hadde basen vår med kakao og julekaker.

Med smuler ut over det hele så tenkte jeg faktisk i mitt stille sinn at dette er helt fånyttes! Med et matvrak av en hund så er det ikke pucken hun leter etter det er mat. Jeg tok helt feil, Birka fikk noe i nesa og jeg tenkte krumkake, hun tenkte puck og Afrika ball!

Gliset mitt skulle nok godt rundt, om ikke det var for øra mine ja; For det var jammen pucken hun kom med til mor, og Afrikaballen ble servert! Det ble også en hel del pepperkaker på oppfordring av poden og vil jubel fra jentene. Så utrolig stolte de var av hunden sin disse små ungene. Ja det er rett å slett rørende!  Det er den entusiasmen og gleden ved å få til noe som ja ikke bare hunder men som man trenger for å vokse videre på det man gjør. Takk til Birka dyret som stadig minner meg på at det er de små tingene som betyr noe, ja det var det det var for henne, en liten ting for å gjøre sin eier til lags:-)

Petter Smart..

Jeg har grua meg over dette julekalender styret i lange tider.  Det er jo et styr hvert eneste år. Jeg som har 24 x 3 pakker å ekspedere får krampe i fingrene bare av tanken på å pakke inn og binde opp så mange gaver.

I dag kom ideen fallende ned i hode mitt. Jeg vet jo at det finnes hundre måter å gjøre dette på og posene er greie og kan brukes for å slippe innpakning. Men å binde opp alle sammen er heller ikke så moro. I dag fikk jeg  ideen som skal være med å hjelpe meg ut av kalender maset så lenge det er aktuelt i dette huset.

Klyper ble kjøpt, noen søte nussende små noen. Det var ment som en kalender i seg selv og hang sammen i en tråd. Gikk inn i gardin butikken og fikk gardin oppheng

Jeg klippet alle fra hverandre fant frem limpistolen og limte på små hvite plastkroker på alle sammen!

Dette er jeg så strålende fornøyd med å ha funnet på helt av meg selv så her går herved ideen videre til andre som måtte ha lignende problem. Nå er tre kalendere endelig fiks ferdig til glede for både store og små

På nippe…

Å mens jeg først er i gang så var det bare så vidt i dag au!

Da jeg svingte ned bakken til Buene som var speilglatt, ser jeg noe STORT og hvitt komme susende oppover den bratte glatte bakken. Det var en diger kranbil.

Jeg hadde akkurat svingt nedover da jeg ser monsteret komme durende oppover. Bremsetiden virker som en evighet, og det var tilfeldigheter som gjorde at 4 trekkeren stod inne. Hvilket var bra, for her var det bare å finne reversen og det litt brennfort. Kranbilmonsteret gjorde ikke mine til å sakke av farten, jeg skjønte jo hvorfor, for om han hadde stoppet midt i den bakken skulle han fått problemer med nedseilingen. Han var nok ikke fristet til å forske noe stort på det. Jeg fant nå reversen og rygger det jeg er god for opp på toppen inn i grøfta og står som fjetret i det monsterdoningen åler seg rundt meg og ut på vegen. Takk og lov at ikke det kom flere biler noen plass fra! Sjåføren i monsteret ser litt vill ut i blikket, men får hevet tommelen i været i det han passerer meg. (Y)

Phu, det var da fælt da, må si jeg var litt dirren i kroppen noen minutter etter dette. Kunne kjenne arteriene dunke i halsen også. Det er da en kjenner det er liv, når blodet bruser

Et par bilder fra i går, skogen var julepyntet.

Egentlig ikke tid til dette, men fingrene hamrer mot tastaturet.

En ekte skjelle blogg er dette visst blitt. Min nye fine blogg som jeg bare skulle fortelle rosenrøde historier i, er blitt et offer for avreagering av ubehagligheter.

I dag da så la jeg og Birka ut på vår vanlige runde mens guttungen er på turn. I et kjempeflott snøvær vandret vi ut i gatelysenes verden. Jeg gledet meg til å smugtitte inn vinduer og se alle flotte advents dekorerte hus et etter et. Men, det var skuffende få som hadde brukt helgen til å finne frem adventstakene og julegardiner. Noen ganske få da, men jeg hadde et bilde av at jeg skulle komme i skikkelig julestemning før turen var over.

Ikke før jeg kom ned i vår skomakergate, ja det er sant. Tvedestrand ligger bak ideen om denne nydelige barne-tv serien som første gang ble vist i 1979! Her var det julepyntet ja. Julegatene lyste, vinduene var vakkert dekorert. Handelsstanden har en konkurranse om hvem som får til den beste juleutstillingen i butikkvinduet sitt. Jeg har kåret min vinner og utnevner data foretningen i gågata som best dekorerte. En god nr. to er Bakeren vis a vi.

Men før jeg kom så langt gikk jeg der så mutt alene midt i tjukkeste byggefeltet da det dukker frm et lite terjer spetakkel. Svart liten pelsdott som i sitt sinn trodde han var selveste fantomet. Svansen i været, knurrer å står i. Men han er såpass fornuftig at han ikke tørr gå helt bort til den store dama som blir holdt tilbake av sin eier.

Jeg ser situasjonen dit hen at om han ikke tørr komme bort så skal vi forsere han på en smidig måte. Men i det vi var forbi kommer tassen i hundre inn i rompa på Birka. Uff da, jeg lurer et lite sek på om jeg skal pirke borti han med staven min, men kommer frem til en klok uttalelse som en god venn av meg en gang sa; “Det du ikke kan, overlater du til den som kan det.” Så da var det jo enkelt. Birka fikk med et lite blikk og et kroppsspråk umiddelbart fortalt at: You better back off. Ikke en lyd kom, bare noen fortvilte fres fra en liten kverulant som fikk slippe ut, da eieren antakeligvis mente at i et slikt vær får “Fido” lufte seg selv.

Så langt så bra. Videre var det flere ute og sladdet på glatta. Jeg la merke spesielt til en flott liten bil med nydelige lavprofildekk, flotte felger, sota ruter. Ja bilen var i det hele tatt kjempefin. Noe dårlig skodd for føret i dag skulle det vise seg. Da jeg etter turen var på veg hjem så var bilen smelt. Ungdommene hadde lekt seg litt for mye, mista kontroll og bilden var ikke lenger noe vakkert syn. Heldigvis så var turen min over, for minutter før hadde jeg gått samme strekket. Vel, her stod mørkkledde ungdommer med sorte hettegensere, armene opptrekket, lutet i ryggen med nakken mot snødrivet og myste på herligheta som var blitt ødelagt. Så ergerlig at så skulle skje!

Å bare for å skrike det ut; Ja det var som tusan, men hva om jeg ikke hadde vert så rask til beins, da hadde jeg lagt paddeflat og most ut over asfalten!